Vi venter..

Nina, Ashir, Nadia, Magne, Christopher, Hameed, Sumeira

Distribusjon

Mine kjære venner!
Jeg har savet dere! :) Og gjett om jeg skulle ønske at noen der hjemme kunne vært her nede og delt noen av alle opplevelsene med meg... Man blir rik av å være her. Nå tenker jeg ikke på penger, sjøl om det samler seg opp noen kroner på kontoen også, men man blir rik på alt annet! Sånn som opplevelser og følelser og venner og sånt der vettu :)

Hva har skjedd siden sist da. Vi har nå satt inn mange krefter i Maira camp. Maira er den største campen her nede. Nå er det ca 17 000 mennesker der! Campen er delt inn i 4 faser, og vi har ansvaret for fase fire. Der er det nå kommet nye folk ned fra fjellet. Og dette er mennesker som knapt har vært utenfor sitt lille hus oppi fjellet. Kvinnene får ikke under noen omstendigheter gå ut av teltet, så det er jo en utfordring å få de til å bruke latriner. Noen har gravd et hull i bakken inni teltet for å si det sånn... I tillegg er det sånn at jeg nå i basecampen går under navnet Hr. Nils Holm for tiden.. Forklaring: Da vi med iherdig innsats og velvilje prøvde å samle kvinnene i campen til et møte fikk vi respons om at vi var menn kledd ut som kvinner, og at vi var der for å spise alle kvinnene..! Ja, som dere skjønner har man litt utfordringer. Og det som er mest givende og gjør meg glad - er når vi da klarer å få kvinnene til å møte oss og høre på oss - til tross for å være menn kledd ut som kvinner - klar til å spise alle sammen ;)

Vinteren her er kald. Det er på mange måter likt Norge, bare at her har man ikke strøm og hvertfall ikke varme inni telt (knaptnok i hus). Så forkjølelse og lungebetennelse er det mye av. I den ene campen vi jobber som heter Battagram, Maidan, bor det 3000 mennesker. NCA sendte penger til oss til å kjøpe inn klær til alle barna, og det er nå kjøpt og delt ut. Sko, sokker, jakke og lue. Det var utrolig mye jobb, og det kom barn og voksne fra alle kanter for å få klær. Men det er en av de fineste opplevelsene i mitt liv! Så mange barn, så mange klær og så mange smil og klemmer.

Nå er jeg i Islamabad. Ble sendt ned av sjefen oppi basecampen for å få ordnet med make-up...! ;)

Send meg mailer!! Jeg hører så lite fra dere. Jeg vil gjerne hører hva kjøttdeigen på Rimi og Lidl koster nå, prisen på en kasse øl med pant uten kasse og hvilke konserter er fremover?

Stoor klem fra Ninapina

Slakting..! Blod og innvoller og griseri. Og Nina saa pen og pyntelig i hvitt antrekk... Christopher ved siden av er med i Wat/San teamet til NCA og som kulturen er gaar jeg ikke et skritt uten at noen av gutta passer godt paa meg ;) 

Battagram 1, Maidan camp 

Sjekk den bussen. Det er helt ufattelig at den kan kj�re..:!!!? Denne bussen ble tatt av en landslide noen dager f�r og 8 mennesker d�de. 

Campliv :) 

Jeg holdt serioest paa aa ta med meg den sorte lille tilbake til base campen...! Saaaa soet!! :) 

Jenta som ikke vil synge...  

Eid Mubarak!

Så har det vært Eid feiring i Pakistan. Kyr og geiter blir slaktet overalt langs veiene. Jeg og teamet mitt har feiret Eid sammen med folkene i campene, og det satte de stor pris på. Vi har drukket litervis med te, og vi har koset oss sammen med store og små i gjørmefylte camper.

Da jeg spurte noen av jentene om de kunne synge en sang til meg ble det stille. Etter en stund svarte den ene jenta at å synge var synd. Det var fordi de hadde sunget at jordskjelvet kom og drepte familien deres...... Hva svarer man da, mens man samtidig prøver å holde tårene tilbake... Vi snakket litt med de om saken, og prøvde så godt vi kunne å få de til å skjønne og tro at det ikke var deres feil at jordskjelvet kom. Til slutt fikk jeg med meg noen av jentene til å danse sving :) Og dagen etter kom noen av mødrene og dro meg med inn i teltet deres og sang lokale sanger til meg :)

Er ellers iskald nå og er litt forkjyla, men det er det ikke bare jeg som er. Har nettopp kommet ned til sivilisasjonen i Abbottabad og har stappa neppå en kyllingburger. Nå skal jeg spise sjokolade og se en film. Jeg spiser myyye sjokolade her nede.. ;) Har det fint fint, digger jobben og alt! Og det ser ut som jeg blir værende her ei god stund til.

Håper alle har det bra hjemme i Norge!

Stor klem fra Ninapina

Her er lille Isram som jeg er s� inderlig glad i... Han er bare saa soet. Begge beina hans er helt "feilstilte" som dere ser, men han prover aa loepe rundt og er saa glad. Her er han imidlertid syk og jeg blir bekymra.. 

Nadia og Sumeira - jentetuttene! De gj�r en fantastisk jobb! 

Klesvask 

Kalde sm� f�tter og feber.. 

Utsikt! 

Nytt�rsfeiring med sketsjer og d�nsing. Eneste var at jenter ikke f�r danse! Ikke snakk om. Alle jentene satt i ring og s� p� mannfolka danse.. ;) Morsomt.  

Godt nyttår!!

Mine kjære venner!
Ja, jeg vet det erlenge siden jeg har skrevet i bloggen.. :) Men bare sånn for å ha sagt det aller først: Jeg har det kjempefint!
Det er en helt utrolig bra jobb, jeg trives så godt! Er stressa og overarbeidet, men de fleste her er det så da er det jo helt greit liksom :)
Når jeg ikke er i campene savner jeg folkene der, spesielt noen av barna som jeg bare kan spise opp... Det har vært skikkelig harde tak, det har snødd i mengder og voksne og barn er syke. Forrige uke døde en 10 år gammel gutt av lungebetennelse hos en av familiene vi jobber med, da renner tårene når man setter seg inn i bilen.. Dagene går så utrolig fort, og det tyngste med jobben er at man ikke føler at man rekker alt man skal. Men uansett hvor sliten man er, så forsvinner det som dugg for solen når man kommer ut i felten!

Ellers, jeg tuller med inn i sjal og skaut. Har holdt meg unna burka, men det er ikke så langt unna.. hehe. Neida. Men man må seriøst dekke seg til her. Områdene i nord her er noen av de mest konservative i Pakistan, så man må pent oppføre seg. Vi jentene blir passet så godt på av sjåførene våre, de er med oss over alt og slepper oss ikke av syne. Vi må jo gjøre endel shopping av div ting og tang til menneskene i campene, og det er en merkelig følelse å være eneste kvinne blant hundrevis av menn. Man ser ikke de lokale kvinnene her i det hele tatt. Snakker om mannsdominert samfunn ja.. Man skulle jo tro at man lett kunne "klikke" av å hele tiden bli passet på, men man blir vant til det, og setter etter hvert pris på å bli behandlet som prinsesser på en litt annerledes måte.. ;) Jeg har pent måtte begynne å digge Urdu-musikk som de spiller i bilen hele tia. Så nå har jeg funnet noen favoritter som sjåffisen setter på hver gang jeg hopper inn i bilen. Og da får de også tåle at jeg synger høyt. Aner ikke hva jeg synger, men prøver å få det til å høre urduish ut ;)

Kontrakten her en forlenget med en mnd. Mulig det blir enda lengre, det vil tiden vise.

Stooor klem fra Ninapina