Hei mine kjære!
Ja, nå sitter jeg og trøkker på et litt slitent gjestehus i Islamabad. Har vært her i 6 dager, og har blitt mildt angrepet av en aldri så liten hotelldepresjon. Hotelldepresjon til de av dere som ikke er bekjent med begrepet er en tilstand av tiltaksløshet som fører til at man bare sitter inne på hotellrommet og gomser godteri og ser på tv så øynene blir firkanta.. ;) Nå er denne tiltaksløsheten ganske ufrivillig. Vi fikk for seks dager siden beskjed om å pakke snippeska og komme oss ned til Islamabad - for her er det mye tryggere for oss. Det er litt for mange sinte muslimer som demonstrerer og lager trøbbel her i landet nå. Det som er greia er jo at det er her i Islamabad de lager mest trøbbel..! Men tanken bak er jo at nå er vi hvertfall litt nærmere flyplass tilfelle rottefelle. Samtidig må jeg jo berolige dere med at vi er veldig trygge. Jeg har ikke sett noe som helst av bråk eller demonstrasjoner, og jeg - litt uredd som jeg er blitt - tror jo ikke at noen vil gjøre noe som helst for å skade lille meg. Så det eneste jeg vil er å dra tilbake til felten. Det er frustrerende å ikke få lov til å gå ut av gjestehuset engang... Jeg er jo blitt vant til et rimelig høyt arbeidstempo, så å sitte her og tvinne tommeltotter er vaaanskelig.
Vi vet enda ikke når vi evt får komme opp til vår koselige basecamp. Kanskje i morgen, kanskje om ei uke. Så det går i å spise, se på tv og spille LUDO :) Jeg har lagt på meg sikkert 3 kg på disse 6 dagene, men de kan gjemmes under vide "kjortler" og store sjal ;)
Har også vært en tur på marked, men vi fikk etter kort tid beskjed om å reise tilbake til gjestehuset pga demonstrasjoner som var i gjære. Og det er jo selvsagt best å være på den trygge siden. På markedet kjøpte jeg våtservietter, kontaktlinser, Ray Ban solbriller, ny Levis dongeribukse, DKNY t-skjorte, fleecejakke til Lars-Emil, sjokolade, Chatty Chins (pakistansk ostepopp) og brus. Og - ja, 10 nye DVD'er. Så istad filmen "Hostel" av Quentin Tarantino. Ekkel film!!
Og idag har jeg også fått fiksa internett på rommet! :)
Har litt hjemlengsel. Savner dere alle sammen! Og jeg vet at mange tenker at hvorfor ikke bare komme hjem istedet for å sitte med portforbud i Islamabad.. Men det er ikke noen god følelse å bare blir dratt bort fra det og de du jobber med sånn plutselig. Jeg føler ansvar for de vi jobber med i campene og alle som jobber i teamet mitt. Når man har begynt på noe, vil man om ikke gjøre det helt ferdig - hvertfall sørge for at alt fortsetter og noen tar over ansvaret etter deg. Og sånn er det ikke akkurat nå.. Så derfor vil jeg tilbake til felten og fortsette på den fine og spennende jobben der :)
Stoor klem fra Ninapina