The Final!

Mine kjaere venner!

Da har min siste kveld i Bangladesh ankommet.. Det er en rar foelelse. Litt vemodig aa reise, samtidig som baade kropp og sjel er innstilt og foreberdt paa hjemtur naa :) Og jeg maa jo inroemme at jeg er litt stolt av meg selv som har klart oppdraget! Ett aar i Bangladesh, og i tillegg fire mnd i Pakistan etter jordskjelvet.
Jeg har jo opplevd ting som sikkert har forandret meg litt, forhaapentligvis til det bedre ;) Og det har jo vaert droemmen min lenge aa faa kunne bo og jobbe i et utviklingsland. Og Bangladesh er i saa maate en virkelig utfordring. Man kan vel nesten stille seg speorsmaalet av og til om det er i saa mye utvikling. Paa noen omraader vil jeg nesten kalle det et stagnerings-land.. Men at de fleste av alle de 144 mill mennesker som bor her er snille det er det ikkeno tvil om.

En diger edderkopp passerte beina mine nettopp, og da kom jeg til aa tenke paa den kreepy Falggermus i haaret episoden. Aesj! ;) Hehe. Men det er rart med det, alt det som har vaert kjipt og goerr blir litt glemt naa naar jeg skal hjem. Det skal dog bli godt aa kunne gaa rundt i Norge uten at alle stirrer paa deg som du er en alien..

Jeg er litt confused i forhold til hva som skjer naar jeg kommer hjem. Ikke har jeg noen fast jobb aa gaa til, og leiligheta vil jeg selge. Foerst blir det ferie til august, saa en mnd med etterarbeid i Kirkens Noedhjelp (KN), og deretter muligens fast jobb i KN...? Vel, jeg vet hvertfall at jeg har lyst aa vaere hjemme i Norge ei god stund, tror ikke det blir noen laaange utenlandsopphold med det foerste. Men skulle det vaere bruk for meg paa noedhjelpsoppdrag reiser jeg med en gang. Jeg elsket jobben i Pakistan!! :)

Skal holde bloggen oppdatert fremover ogsaa. Bloggen er liksom blitt dagboka mi det. Jeg har ikke saa mange hemmeligheter, saa kan likegjerne sende det ut paa www ;) Blir morsomt aa lese alt jeg har skrevet senere.

Naa skal jeg gaa aa gremmes over haaret mitt. Jeg var hos Bangla-frisoer idag, og jeg holdt serioest paa aa banke ho opp! Pokker saa dum det gaar an aa bli. Hun klipte alt haaret mitt! Tynna ut, og tok ti cm paa lengda. Og det er ikkeno kult selv om det vokser ut igjen! ... blabla. Hvorfor gjoer frisoerer alltid det der?!? Skal ogsaa ta en aldri saa liten ormekur, har sikkert noen gode venner som koser seg i magesekken min. Og tenkte aa vaere litt snill med dere hjemme saa dere slipper aa bli be-ormet av meg.. ;)

Ellers saa har jeg tenkt litt paa aa ha en liten festlighet paa loerdag 24.juni i anledning min hjemkomst. For aa gjoere overgangen fra bartelandene Bangladesh og Pakistan litt lettere har jeg anmodet mine to kjaere broedre til aa anlegge bart. Og jeg vil med dette oppfordre alle som kommer paa fest paa loerdag til aa gjoere det samme. Skulle det av kjoennsmessige hensyn ikke la seg gjoere med bart, kan jeg tilby litt pynte-staesj til damene :) Og bare saann for aa ha nevnt det - jeg mener bart - ikke med skjegg eller litt kul ubarbert stil. Bart!!! Hehehehehe

Vi ses i Norge om ett doegn!!!

Superklemmer fra Ninapina

Og her er jeg paa avsluttningsfesten min!  

Her er Noor og Manfuz. To av mine kollegaer som jeg har trent opp til Master Trainers i PHAST ( Participatory Hygiene and Sanitation Transformation). Phast bestaar av mange bilder som viser "good" and "bad" hygiene behaviour. Deltakerne faar selv bestemme hva de synes er bra og daarlig foerst, saa gaar vi gjennom bildene med de etterpaa og viser sammenhenger, og hvorfor det er bra og daarlig etc. Funker veldig bra - og er morsom trening!

I et annet prosjekt har vi laert opp folk til aa lage latriner - som bestaar av sementringer og en sement-slab som ligger overnpaa. I tillegg har vi hatt grundig undervisning og kampanjer for aa laere folk hvorfor de boer bruke latriner og ikke baersje rundt omkring i naturen. Haandvask og andre hygiene tiltak er ogsaa med i undervisningen. Denne landsbyen har naa faatt en ny inntektskilde ved at de selger latriner! :)

Her ser dere en ferdig chulli. Skittent elvevann eller vann fra dammer gaar i boetta til hoeyre. I boetta blir vannet foerst filtrert i sand og gjennom et stykke toey. Saa gaar det gjennom plastroeret inn i aluminuim-roeret inni leireovnen (chullien), og deretter ut til en tappekran som er gjemt bak den lille boetta nederst. Saa har man rent drikkevann uten aa maatte bruke ekstra ved for aa koke vann! :)

Litt kort om hva jeg egentlig driver med her i Bangla: Her ser dere en "Chulli". Det er en liten ovn laget av leire. Alle bruker chulli her, ettersom stroem ikke akkurat er tilgjengelig. Det nye vi gjoer er aa legge en aliminium-coil inni chullien. Saa mens folk koker ris kan vann gaa gjennom denne colien og da varmes vannet opp til kokende temperatur og blir rent for bakterier.

Overvekt

Hei mine venner!

Jeg er fortsatt i Bangladesh og har fortsatt internett tilgang… av og til…. Har vært fryktelig lat med å skrive i bloggen min i det siste. Tiden har flakset av gårde! Har vært full fart hver dag. Vi hadde partnermøte forrige uke. Da kom det folk fra Norge og India og det var presentasjoner og ”fieldtrips” til alle prosjektene. Det var litt stress, men fikk fiiine tilbakemeldinger, så jeg er storfornøyd :) Og i dag har det vært Farewell party nr. 2. Da kommer de med lekre store gaver som store tepper og veggbilder… Ja, og jeg som bare har 15 kg for mye i bagasje allerede. Må nok ta på meg en gjennomsiktig salowar-kamis på flyplassen på veien hjem for å snike meg unna den der.. hehe.

Ellers et er ganske deilig nå på slutten å se hva man faktisk har fått til i løpet av ett år. Og resultatet er ikke blitt så ille som jeg hadde fryktet da jeg kom hit for over ett år siden uten den fjerneste anelse hva jeg hadde begitt meg ut på og hva jeg skulle gjøre her nede.. hehe
Nå er jeg ferdig med sluttrapporten også – og det er en lettelse! Puh :)

Ellers har det vært noen veldig triste dager her denne uken. Det skjedde et tragisk dødsfall i familien, så alle rundt meg har vært i fullstendig sjokk. Det er så trist. Rosie, som er min beste venninne her nede og mammen til gutten på 22 som døde, har vært helt utrøstelig. Og de viser sorg her på en litt annen måte enn hjemme. Her kommer 100 vis av mennesker som alle gråter og ber til Allah. Jeg har vært hos Rosie hver dag, og det er godt å kunne hjelpe. Selv om man ikke vet hva man skal si i sånne situasjoner. Men jeg er litt sliten nå kjenner jeg. Blir mye folk, bønn og gråt..

Nå er det nedtelling til hjemturen. Ikke så mange dagene til jeg reiser hjem for godt. Og det gleder jeg meg veldig til :) Men det er også trist å si hadet til alle..

Vi sneiks snart! :) Gleder meg til å gorge rundt i Tigerstaden!!

Klem fra Ninapina-Bablee