Hei mine venner!
Dagene går så utrolig fort her nede! Menneskene er flotte, husene er ødelagte.. – og jeg elsker jobben min!!!
Er vanskelig å vite hva man skal skrive. Kontrastene er store. Her i Beirut er livet til de som bor her begynt å gå tilbake til normalt. Butikkene er åpne, og folk sitter på cafe og nyter kaffe og god mat. I ”suburbs” som ble bombet verst er oppryddingsarbeidet i full gang. Det er – og ser virkelig ut som en krigssone… I dag var jeg på åpnings-seremoni i en stor kirke som ligger midt i Dahie (suburbs). Kirken fikk store skader av bombingen, men nå var mye fikset og det var en flott gudstjeneste med 1500 mennesker. Katolsk messe. Fine sanger og jeg ble dratt opp i ”nattverd” og fikk sånn kjeks ting og ble velsignet :) Vi sponset juice, kopper og is sammen med en frivillig organisasjon som jobber der.
I sør er landsbyene ødelagte. Vi jobber helt ved grensegjerdet til Israel. Man kan praktisk talt ta på gjerdet! Møter så mange fine mennesker. Det er beundringsverdig å se motet deres. Møter barn som har vært i landsbyen sin hele krigen. Som var i huset når det ble bombet. De er ikke redd – sier de.. har egne våpen for å beskytte seg. Og eneste ønske og fremtidsdrøm er å bli krigere…
Er trøtt som en dupp kl ni på kvelden – og nå er kl 2200 så jeg får skrive mer senere.. :)
Og forresten- hvem har meldt meg på avstemning til året medmenneske i Nye Troms??? Hohohoho! - jeg har gått og humra godt for meg sjøl her idag. Vel , nå er jeg påmeldt - så regner med å få en stemme fra alle som leser bloggen min! :)
Klem fra Ninapina