Happy New Year

Nå har jeg sovet ut etter en begivenhetsrik dag i går, 14 april :) I de fleste asiatiske land feirer de nyttår på denne tiden. Dette har de gjort i mange herrens år, selv om de sånn i timer og dager og år følger vår tidsberegning.

Det var ganske så kaotisk, men utrolig morsomt og spennende. Her i Lalmonirhat får jeg virkelig bli en del av den Bangladeshiske kulturen. Her er Muslimer og Hinduer og noen Kristne, og alle feirer sammen og er veldig gode venner!

Dagen begynte kl 0730. Da møtte vi opp ved kontoret for å gå i parade til et samlingspunkt på en diger arena. Her i Bangladesh elsker folk å gå i parader med bannere og papirhatter. Hehe. Det er tredje gangen jeg er med på det siden jeg kom hit. Jeg hadde for første gang på meg en Sharee. Å jeesess! Det var vaanskelig! Jeg snublet og tråkka på Sharee’n og svetta og sleit. Det er ca fem meter med tøy som man surrer seg inn i for å si det kort. Det kalles en two piece. Sharee’n består av en supertrang kort topp, også det lange tøystykket. Thats it. Jeg måtte ha hjelp for å få den på meg. Damene lo av meg, og syntes det var veldig morsomt å pynte meg opp.

I paraden var det hundrevis av pyntede mennesker, bøffelokser, vogner, trommer, instrumenter, sang, barn og mennesker som hadde kledd seg ut. Et vanvittig leven med andre ord :) Mange hadde danser og forskjellige oppvisninger som var særegen for deres tro eller ”tribe”. Det er mange ”tribes” eller stammer her. Disse er ofte de fattigste og dårligst stilte i samfunnet.

Ellers har jeg ganske stor forståelse for prinsessan Vicoria når det gjelder mengder av folk som trykker seg på deg! Dagen i går gikk i ett, med konstant femti-hundre mennesker rundt som tar på, drar i og forfølger deg. Det er ganske slitsomt for å si det pent.. Jeg ble også intervjuet og filmet av TV.. hehe. De spiser på denne dagen ris i vann, med en superspicy blanding av potet og minifisk. Dette skulle jeg spise mens de filmet.. Jeg var ikke klar over at det var så sterkt, så kameramennene og alle som sto rundt fikk seg en god latter ;)

Det er heller ikke noe tvil om hvem som er sjefene i samfunnet her. Det er mannfolka som styrer alt. Det er et veldig klart skille. Det betyr ikke at kvinner ikke er respektert, for det er de. I høyeste grad. Bare på en så annen måte enn hjemme.

Folk i Bangladesh er veldig åpne og gjestfrie! De sier om seg selv at de er enkle, men ærlige. De fleste familier i middelklassen og oppover har ett eller to barn. Og ikke få ganger har jeg snakket med fedre som uten sjenanse forteller om sønnen (på to år) som er veldig smart og intelligent, og så peker de på datteren og sier at hun er dum. (stupid) Jeg tror ikke de mener så vondt med det, men det er rart å høre de sier sånne ting direkte til barna sine. Men det skal tas med i beregningen at engelsken deres er heller dårlig. Og dette kan noen ganger føre til at man misforstår deres egentlige budskap. Det er ganske morsomt når man endelig skjønner hva de mener. ”Påd” for eksempel er ”Food”. ”Ketka” er Ketschup”… ;)
You are too much nice, You like too much, please, eat more påd!

Jeg var også i et bryllup i går! Muslimsk bryllup. Veldig spennende å se :)

Klem fra Ninapina-Bablee