Sunday, July 31, 2005
Friday, July 29, 2005
Tuesday, July 26, 2005
Heia mine venner!
En liten oppdatering herfra. Er blitt litt bedre, men er sliten og rar i kropp og hode fortsatt. Et eller annet bangla-virus som har satt seg fast. Har hatt noen anti-dager nå (antidager er dager hvor jeg ikke orker å forholde meg til de lokale...) Da lager jeg meg vestlig mat (pasta de parma poser og popkorn! ) og ser masse på dvd.. hehe. Sånn er det bare av og til ;-)
Klem fra Ninapina
En liten oppdatering herfra. Er blitt litt bedre, men er sliten og rar i kropp og hode fortsatt. Et eller annet bangla-virus som har satt seg fast. Har hatt noen anti-dager nå (antidager er dager hvor jeg ikke orker å forholde meg til de lokale...) Da lager jeg meg vestlig mat (pasta de parma poser og popkorn! ) og ser masse på dvd.. hehe. Sånn er det bare av og til ;-)
Klem fra Ninapina
Saturday, July 23, 2005
SYK
Jeg er syk. Har feber. Om ti dager har jeg bursdag, og jeg skulle ikke åpne pakkene fra Siri og Hildegunn før da. Men jeg klemte litt på den ene og fant ut at det var ostepop! :) Og da klarte jeg ikke å la være å åpne den. Jeg synes litt synd på meg sjøl nemlig. Det er ikke noe kult å være syk i Bangladesh kan jeg love! Hvis dere ser på høyresiden her så har jeg klart å linke inn en Weather Sticker. Og det var mye jobb! Men den virker ikke... Typisk! Det er ikke 28 grader her (mer 36 grader).
Hilsen Nina med ukjent virus i kroppen (bird-flu?)
Hilsen Nina med ukjent virus i kroppen (bird-flu?)
Thursday, July 21, 2005
Her er jeg, Amzad og Mostofa. Disse herrene er mine n�rmeste kollegaer og de er morsomme og veldig snille. Spesielt Amzad i midten! :) De tygger "Pan" hele tia. Det er et blad meg Beetelnut, tobakk og "lime". Lime vet jeg ikke helt hva er enda, men de blander maling med det..? De liker ogs� snus! :) 

Bazar
Det er så morsomt å gå og shoppe og se å på alle de rare tingene de har her…! Hihi. Jeg koser meg glugg i hjel. I dag prøvde jeg bryllupshatter(!), og så på en tv som var 5,5 tommer (tror jeg) Den var hvertfall liten, skjermen var som et cd cover! Noe av det søteste jeg har sett. I skikkelig kitsch stil – og seffern svart-hvit :) Den kosta 90 kroner. Jeg var også hos skredderen. Gjør et nytt forsøk på å få sydd en kjole.. Har gjort et forsøk før, men det ble ikke så vellykket ettersom de ikke skjønner dette med at noen klær skal være ettersittende. Vi måler og skriver ned, men når jeg henter det har de jaggu meg lagt på et par centimeter på hver side. Men det er så billig så det er bare sy i vei!
Ellers så har vi hatt besøk av et nederlandsk film-team. Og de ville jo absolutt ha et intervju med Nina som hadde forvilla seg opp til landsbygda her i nord-Bangladesh.. hehe. Det var morsomt. Måtte jo flørte litt med kameramannen også da, men pokker heller - de ville ha med til å se på personen som intervjua meg..! ;) Fikk hvertfall kort og email adresse så kan jeg prøve å få huka tak i en kopi av det de lager J Det var hvertfall hærlig å treffe gjenget fra Nederland.
Hva ellers – jo, når har hatt en ”seriøs” diskusjon med en Imam som var rimelig skrullete. Han kalte meg for ”mother” hele tia og ville ha meg til å bli muslim. Han hadde også leddgikt og ville at jeg skulle gi han medisiner. Det var ikke bare bare å forklare at jeg ikke visste hva slags medisiner han skulle kjøpe..! Han pilla seg i nesa hele tia (de gjør det her nede). Lækkert! :-/
Livet her er bra! Lager veggis pittsa sammen med Sarah, vi synker ned i ”soffaen” (senga) og ser på ”Lost” episoder. Fikk alle episodene sendt ned hit. Perfekt! :) Siri og Hildegunn de snuppene har sendt meg den største pakken! Jeg hadde fest her! Fikk cheesedoodles og masse anna! Tusen takk! Ostepopen forsvant meget fort ;) hehe.
Sirkus er også kommet til byen! Bilen vår ble stoppa av en diger elefant (vi måtte bråbremse) Og elefanten flytta seg ikke før han hadde fått en tier. Sirkus er visst litt av en opplevelse her nede. Gleder meg no helt sinnsykt!! Forhåpentligvis blir det show neste uke.
Ellers må jeg bare si til alle som leser her – dere er hjertelig velkommen på besøk til meg!! Jeg kan garantere en opplevelse for livet!!! Ikkeno strandliv akkurat, men en helt spesiell opplevelse..! J Det er superbillig her nede, så utgiftene blir på fly og visum.. Kanskje noen har tenkt seg til Thailand – da kan dere droppe innom Bangladesh ;)
Hilsen Ninapina
Ellers så har vi hatt besøk av et nederlandsk film-team. Og de ville jo absolutt ha et intervju med Nina som hadde forvilla seg opp til landsbygda her i nord-Bangladesh.. hehe. Det var morsomt. Måtte jo flørte litt med kameramannen også da, men pokker heller - de ville ha med til å se på personen som intervjua meg..! ;) Fikk hvertfall kort og email adresse så kan jeg prøve å få huka tak i en kopi av det de lager J Det var hvertfall hærlig å treffe gjenget fra Nederland.
Hva ellers – jo, når har hatt en ”seriøs” diskusjon med en Imam som var rimelig skrullete. Han kalte meg for ”mother” hele tia og ville ha meg til å bli muslim. Han hadde også leddgikt og ville at jeg skulle gi han medisiner. Det var ikke bare bare å forklare at jeg ikke visste hva slags medisiner han skulle kjøpe..! Han pilla seg i nesa hele tia (de gjør det her nede). Lækkert! :-/
Livet her er bra! Lager veggis pittsa sammen med Sarah, vi synker ned i ”soffaen” (senga) og ser på ”Lost” episoder. Fikk alle episodene sendt ned hit. Perfekt! :) Siri og Hildegunn de snuppene har sendt meg den største pakken! Jeg hadde fest her! Fikk cheesedoodles og masse anna! Tusen takk! Ostepopen forsvant meget fort ;) hehe.
Sirkus er også kommet til byen! Bilen vår ble stoppa av en diger elefant (vi måtte bråbremse) Og elefanten flytta seg ikke før han hadde fått en tier. Sirkus er visst litt av en opplevelse her nede. Gleder meg no helt sinnsykt!! Forhåpentligvis blir det show neste uke.
Ellers må jeg bare si til alle som leser her – dere er hjertelig velkommen på besøk til meg!! Jeg kan garantere en opplevelse for livet!!! Ikkeno strandliv akkurat, men en helt spesiell opplevelse..! J Det er superbillig her nede, så utgiftene blir på fly og visum.. Kanskje noen har tenkt seg til Thailand – da kan dere droppe innom Bangladesh ;)
Hilsen Ninapina
Monday, July 18, 2005
Sunday, July 17, 2005
Hjem!! :)
Det regner det regner- trallallala...
Som tidligere nevnt er det litt problemer med å få visum her i Bangladesh lengre enn tre månender. Så det betyr at jeg "må" reise en tur hjem til Norge nå i august og søke etter nytt visum. Og gjett om jeg gleder meg!!! Ååååh, jeg har det så spennende og fint her nede, men jeg gleder meg veeeldig til å komme hjem en tur nå. Savner dere alle! Kommer hjem 13. august og blir i tre uker :) :) :) Blir å tilbringe en del tid i Oslo og endel tid hjemme i den gode Bardudalen.
Idag når jeg syklet ropte en kar så høyt som han klarte - This land. Rain. Has! Han smilte og var stolt av engelsken sin. Jeg må bare le... hehe. Ellers er regnfrakk et viktig tilbehør om dagen. Det er flom mange steder nå. Det er masse vann i gatene og jeg vasser endel, men det er verre på landsbygsda. Damen som lager mat og vasker for herskapet måtte vasse til midja i vann for å komme seg hit idag. Huset hennes står under vann (ikke hele huset da..). Alle klær er fuktige og jeg er som en våt klut :) Nice!
Har hatt litt fototørketid i det siste så må bare beklage lite spennende bilder.. Skal ta frem kameraet igjen i morgen :)
Klemmingser fra meg
Som tidligere nevnt er det litt problemer med å få visum her i Bangladesh lengre enn tre månender. Så det betyr at jeg "må" reise en tur hjem til Norge nå i august og søke etter nytt visum. Og gjett om jeg gleder meg!!! Ååååh, jeg har det så spennende og fint her nede, men jeg gleder meg veeeldig til å komme hjem en tur nå. Savner dere alle! Kommer hjem 13. august og blir i tre uker :) :) :) Blir å tilbringe en del tid i Oslo og endel tid hjemme i den gode Bardudalen.
Idag når jeg syklet ropte en kar så høyt som han klarte - This land. Rain. Has! Han smilte og var stolt av engelsken sin. Jeg må bare le... hehe. Ellers er regnfrakk et viktig tilbehør om dagen. Det er flom mange steder nå. Det er masse vann i gatene og jeg vasser endel, men det er verre på landsbygsda. Damen som lager mat og vasker for herskapet måtte vasse til midja i vann for å komme seg hit idag. Huset hennes står under vann (ikke hele huset da..). Alle klær er fuktige og jeg er som en våt klut :) Nice!
Har hatt litt fototørketid i det siste så må bare beklage lite spennende bilder.. Skal ta frem kameraet igjen i morgen :)
Klemmingser fra meg
Wednesday, July 13, 2005
Kittekat
Jajaja, ikke alltid det gaar like fort paa dataen. Naa har jeg venta i ti min paa at denne sida skal komme opp! Jeg er i Rangpur, har hatt en presentasjon for "the directors" og alle senior program mangagers om prosjektene jeg jobber med naa. Det gikk godt :) Jeg har laert meg aa see tegn paa godkjennelse og "ros". Det er ikke vanlig aa si saa mye til hverandre her, hverken av ros eller ris. Men de har et saant fint hodenikk, det ene nikket er at ting er ok, men nikker de litt mer og svinger litt paa hodet samtidig er det veldig bra! :) hehe. De er morsomme.
Er paa gjestehuset (Her hisniss Victria's). Det sitter tre menn litt bortenfor her. Han ene er tysk, han andre er fra Nepal og han tredje er fra Japan. De snakker om aa "treat your body as a temple" og om Elvis som fikk vasket beina sine en plass...! Tror ikke jeg vil hoere saa mye mer.. hehe.
Min kropp er et tempel av stikk (ukjent kilde), kviser og fet hud. Jeg har nettopp vaert paa et supert supermarked som faktisk selger sjokolade!! Der kjoepte jeg ogsaa en ansiktskrem som heter "Vanish". Haaper ikke jeg forsvinner..?! Jeg holdt paa aa kjoepe en annen, helt til jeg leste Fair skin. Det hoeres jo fint ut, men det er altsaa blekningskrem til ansiktet. Det er in her! Det er ikke det motsatte av brunkrem (hvitkrem), men den inneholder noen kjemikalier som skal gjoere deg bleik og vakker! (Det er en farlig krem som egentlig ikke gjoer deg hvit, men oedelegger huden..) Ikek at jeg trenger det uansett. Er hvit og kvistete ;)
Angaaende overskrifta igaar: Svorsk. Jeg kan ikke snakke norsk lengre! Allah! Det er to svenske damer her paa en work-shop, og naar jeg skulle prove aa snakke norsk til de gikk det helt rundt! Noen snakket engelsk, noen spurte meg om noe paa bangla og jeg proede aa snakke norsk til svenske damer -0g det ble svorsk! Hoho. Jeg har jo saa aa si ikke snakket norsk paa edel mnd naa saa det ble vel litt mye for den forvirrede hjernen min. Men det var hur bra som helst aa treffe svenske tjeier - oohjaa.
Paa supermarkedet som forresten heter Public traff jeg Jill som jeg aldri har moett foer og vi drakk kaffe og ble bestevenninner. Det er saa morsomt naar man treffer bideshier her nede. Man snakker og hilser som om man skulle kjent hverandre i mange aar! Jeg har ogsaa faatt ei ny venninne fra Japan.
Jeg kan like dette. Naa blir jeg ei saann froeken som har venner overalt i verden aa besoeke! Jeg har alltid ville hatt det, og naa har jeg det! :) :)
Naa sjokkis og star-movies!
Alahafes!
Er paa gjestehuset (Her hisniss Victria's). Det sitter tre menn litt bortenfor her. Han ene er tysk, han andre er fra Nepal og han tredje er fra Japan. De snakker om aa "treat your body as a temple" og om Elvis som fikk vasket beina sine en plass...! Tror ikke jeg vil hoere saa mye mer.. hehe.
Min kropp er et tempel av stikk (ukjent kilde), kviser og fet hud. Jeg har nettopp vaert paa et supert supermarked som faktisk selger sjokolade!! Der kjoepte jeg ogsaa en ansiktskrem som heter "Vanish". Haaper ikke jeg forsvinner..?! Jeg holdt paa aa kjoepe en annen, helt til jeg leste Fair skin. Det hoeres jo fint ut, men det er altsaa blekningskrem til ansiktet. Det er in her! Det er ikke det motsatte av brunkrem (hvitkrem), men den inneholder noen kjemikalier som skal gjoere deg bleik og vakker! (Det er en farlig krem som egentlig ikke gjoer deg hvit, men oedelegger huden..) Ikek at jeg trenger det uansett. Er hvit og kvistete ;)
Angaaende overskrifta igaar: Svorsk. Jeg kan ikke snakke norsk lengre! Allah! Det er to svenske damer her paa en work-shop, og naar jeg skulle prove aa snakke norsk til de gikk det helt rundt! Noen snakket engelsk, noen spurte meg om noe paa bangla og jeg proede aa snakke norsk til svenske damer -0g det ble svorsk! Hoho. Jeg har jo saa aa si ikke snakket norsk paa edel mnd naa saa det ble vel litt mye for den forvirrede hjernen min. Men det var hur bra som helst aa treffe svenske tjeier - oohjaa.
Paa supermarkedet som forresten heter Public traff jeg Jill som jeg aldri har moett foer og vi drakk kaffe og ble bestevenninner. Det er saa morsomt naar man treffer bideshier her nede. Man snakker og hilser som om man skulle kjent hverandre i mange aar! Jeg har ogsaa faatt ei ny venninne fra Japan.
Jeg kan like dette. Naa blir jeg ei saann froeken som har venner overalt i verden aa besoeke! Jeg har alltid ville hatt det, og naa har jeg det! :) :)
Naa sjokkis og star-movies!
Alahafes!
Tuesday, July 12, 2005
Sunday, July 10, 2005
Politikk
Det er en litt spesiell opplevelse å være utlending i et muslimsk land etter terroraksjonene i London. I går kveld kom en politimann i sivil opp til min lille hule. Han hadde en spørrerunde om hvorfor jeg var her og sjekket pass etc. Han var fra ”Special intelligence” og har i oppdrag å følge med frøken Nina hver dag fremover. Han har nettopp vært innom og hilset på.
Årsaken til dette. Ja, det sier seg kanskje selv - det finnes selvsagt en del fundamentalister og ekstremister i Bangladesh, og regjeringen er redd for sikkerheten til oss ”bideshier”. De skiller ikke på hvilket land man er fra her. Er du hvit er du ”amerikaner”. Det skal være sagt at de fleste mennesker her er snille og rolige, og jeg har ikke opplevd noe som helst skremmende. Men leser i avisen hver dag om opprør og ”mob” som herjer. Hvis noen gjør noe som ikke er sosialt akseptert som for eksempel å stjele penger eller kjøre på noen med bil, blir de som regel slått i hjel. Vi har fått klar beskjed om at skulle uhellet være ute stopper man ikke opp for å hjelpe personen – kom deg unna så fort som mulig. Hvis man blir værende igjen kommer folk fra landsbyen til den døde/sårede, da blir de til ”mob” og er ikke nådige. Så man skal bare kjøre videre. Hvis man velger å rapportere til politiet etterpå får man 2000 kroner i bot. Politiet gjør ikke noe med ”mob” som tar loven i egne hender. Det er en del av livet her nede..
Lalmonirhat her jeg bor er en veldig stille og koselig by. Det har ikke vært noen uroligheter her etter jeg kom hit. Så jeg er ikke bekymret. Men har fått beskjed om å være oppmerksom, samt ikke å gå ute etter mørkets frembrudd. Det er ikke lenge siden ”The war of independence” mellom Bangladesh og Pakistan. Og det er blodige historier jeg får fortalt fra de jeg jobber sammen med som opplevde krigen. Jeg tror ikke at muslimer er mer voldelige enn andre mennesker, men jeg kan se at fattige mennesker med lite eller ingen utdanning har ensidige synspunkter på ting og lettere kan påvirkes til å utføre vold. Jeg vet ikke, det er en voldsom diskusjon å begi seg inn på. Jeg unngår i det lengste å diskutere religion med mennesker her, foruten med noen på kontoret. Og de menneskene er selvsagt helt imot terror. Men mange har sterke meninger om spesielt USA og ”Mistah Bush”. Det er mange og sterke reaksjoner og meninger ute og går, så jeg passer litt på hva jeg sier. Jeg bare smiler og er glad, så blir menneskene glade i meg ;) Men som de sier, noen gærninger fins det, og man skiller seg ut som en av to hvite mennesker blant millioner..
Nok skremsel :) Jeg har det fint. Har stive nakkemuskler. Jeg har lyst på massasje.
Jobber nå med to spennende prosjekter. Kult å være prosjektleder! Hehe :)
Natta fra Ninapina-Bablee
Årsaken til dette. Ja, det sier seg kanskje selv - det finnes selvsagt en del fundamentalister og ekstremister i Bangladesh, og regjeringen er redd for sikkerheten til oss ”bideshier”. De skiller ikke på hvilket land man er fra her. Er du hvit er du ”amerikaner”. Det skal være sagt at de fleste mennesker her er snille og rolige, og jeg har ikke opplevd noe som helst skremmende. Men leser i avisen hver dag om opprør og ”mob” som herjer. Hvis noen gjør noe som ikke er sosialt akseptert som for eksempel å stjele penger eller kjøre på noen med bil, blir de som regel slått i hjel. Vi har fått klar beskjed om at skulle uhellet være ute stopper man ikke opp for å hjelpe personen – kom deg unna så fort som mulig. Hvis man blir værende igjen kommer folk fra landsbyen til den døde/sårede, da blir de til ”mob” og er ikke nådige. Så man skal bare kjøre videre. Hvis man velger å rapportere til politiet etterpå får man 2000 kroner i bot. Politiet gjør ikke noe med ”mob” som tar loven i egne hender. Det er en del av livet her nede..
Lalmonirhat her jeg bor er en veldig stille og koselig by. Det har ikke vært noen uroligheter her etter jeg kom hit. Så jeg er ikke bekymret. Men har fått beskjed om å være oppmerksom, samt ikke å gå ute etter mørkets frembrudd. Det er ikke lenge siden ”The war of independence” mellom Bangladesh og Pakistan. Og det er blodige historier jeg får fortalt fra de jeg jobber sammen med som opplevde krigen. Jeg tror ikke at muslimer er mer voldelige enn andre mennesker, men jeg kan se at fattige mennesker med lite eller ingen utdanning har ensidige synspunkter på ting og lettere kan påvirkes til å utføre vold. Jeg vet ikke, det er en voldsom diskusjon å begi seg inn på. Jeg unngår i det lengste å diskutere religion med mennesker her, foruten med noen på kontoret. Og de menneskene er selvsagt helt imot terror. Men mange har sterke meninger om spesielt USA og ”Mistah Bush”. Det er mange og sterke reaksjoner og meninger ute og går, så jeg passer litt på hva jeg sier. Jeg bare smiler og er glad, så blir menneskene glade i meg ;) Men som de sier, noen gærninger fins det, og man skiller seg ut som en av to hvite mennesker blant millioner..
Nok skremsel :) Jeg har det fint. Har stive nakkemuskler. Jeg har lyst på massasje.
Jobber nå med to spennende prosjekter. Kult å være prosjektleder! Hehe :)
Natta fra Ninapina-Bablee
Thursday, July 07, 2005
Hei mine venner!
Da har jeg fått sovet godt ut etter bryllupsnatten! Det har vært full fart hele uken med lunsjer og middager hos bengalske familier, og jeg har vært på sykkeltur til landsbyen til Shoydol, som er den ene tjenestegutten her. Han er veldig snill, og han liker meg. ”You are very nice man, Nina!” hehe. Han var veldig opptatt av at jeg skulle bli med han til landsbyen sin. Det er viktig for dem å vise det når de har kontaktet med utlendinger, for da får de høyere status. Så først dro vi innom fotografen og tok bilder av oss som han skulle ramme inn og gi til moren sin. Så syklet vi av gårde. Shoydol kan ikke engelsk, så det er virkelig et under at vi klarer å forstå hverandre. Som regel forstår vi hverandre ikke med en gang, men man fatter tegninga etter hvert. Han sa navnet på en park som ligger en km herfra, også sa han ”very close” om landsbyen sin. Vi begynte å sykle i solsteiken, og vi syklet i 30 minutter før vi kom fram.. Da var Nina ganske sliten og litt irritert, men det hjelper liksom ikke. For vi var jo på vei til landsbyen uansett.. hehe. Men det er utrolig hvor frustrerende det er når man skal gjøre noe, og man ikke blir forklart eller ikke forstår hvor man skal eller hvor lang til det tar.. Men uansett, det var kjempekoselig å komme til landsbyen. Det var helt annerledes enn når jeg er på jobb. Nå ”kjente” vi på en måte hverandre litt og det var mye lettere å tulle og le litt. Barna var så søte, men nesten alle hadde masse utsett på hele kroppen.. De var så fattige. Man har så lyst å hjelpe, men det er faktisk ikke bare å gi de penger. Det er ikke alle som liker det, og det kan man jo forstå. Jeg prøver å gi Shoydol litt tips hver mnd, men han vil ikke ha.. Men jeg har planer om å gi han en fin gave når jeg reiser herfra. Han digger fotoapparater, så det blir nok det. Med noen filmer og penger til å fremkalle bildene etterpå :)
Nå kommer straks Sarah over. Vi skal lage brownies!! Fikk kakaopulver i posten fra mamma – sammen med noen andre godsaker :)
Det er fredag og egentlig kokosoljedag, men jeg fikk kviser i panna (ikke så rart kanskje) så jeg har droppa oljeprosjektet. Nå spiser jeg brownies i stedet, er forberedt på like mange kviser der, men det får så være! Hehe. Nam nam.
Ellers – ang kokosnøttmelk. I hindubryllupet ble vi faktisk tilbudt noe hjemmebrygg laget av kokosmelk (og sikkert batterisyre eller noe..?). Men vi ble frarådet og drikke det,for i forrige bryllup døde alle som hadde drukket den samme greia.. jada :-/ Vi takket nei!
Hei så lenge!
Klem fra Ninapina
Da har jeg fått sovet godt ut etter bryllupsnatten! Det har vært full fart hele uken med lunsjer og middager hos bengalske familier, og jeg har vært på sykkeltur til landsbyen til Shoydol, som er den ene tjenestegutten her. Han er veldig snill, og han liker meg. ”You are very nice man, Nina!” hehe. Han var veldig opptatt av at jeg skulle bli med han til landsbyen sin. Det er viktig for dem å vise det når de har kontaktet med utlendinger, for da får de høyere status. Så først dro vi innom fotografen og tok bilder av oss som han skulle ramme inn og gi til moren sin. Så syklet vi av gårde. Shoydol kan ikke engelsk, så det er virkelig et under at vi klarer å forstå hverandre. Som regel forstår vi hverandre ikke med en gang, men man fatter tegninga etter hvert. Han sa navnet på en park som ligger en km herfra, også sa han ”very close” om landsbyen sin. Vi begynte å sykle i solsteiken, og vi syklet i 30 minutter før vi kom fram.. Da var Nina ganske sliten og litt irritert, men det hjelper liksom ikke. For vi var jo på vei til landsbyen uansett.. hehe. Men det er utrolig hvor frustrerende det er når man skal gjøre noe, og man ikke blir forklart eller ikke forstår hvor man skal eller hvor lang til det tar.. Men uansett, det var kjempekoselig å komme til landsbyen. Det var helt annerledes enn når jeg er på jobb. Nå ”kjente” vi på en måte hverandre litt og det var mye lettere å tulle og le litt. Barna var så søte, men nesten alle hadde masse utsett på hele kroppen.. De var så fattige. Man har så lyst å hjelpe, men det er faktisk ikke bare å gi de penger. Det er ikke alle som liker det, og det kan man jo forstå. Jeg prøver å gi Shoydol litt tips hver mnd, men han vil ikke ha.. Men jeg har planer om å gi han en fin gave når jeg reiser herfra. Han digger fotoapparater, så det blir nok det. Med noen filmer og penger til å fremkalle bildene etterpå :)
Nå kommer straks Sarah over. Vi skal lage brownies!! Fikk kakaopulver i posten fra mamma – sammen med noen andre godsaker :)
Det er fredag og egentlig kokosoljedag, men jeg fikk kviser i panna (ikke så rart kanskje) så jeg har droppa oljeprosjektet. Nå spiser jeg brownies i stedet, er forberedt på like mange kviser der, men det får så være! Hehe. Nam nam.
Ellers – ang kokosnøttmelk. I hindubryllupet ble vi faktisk tilbudt noe hjemmebrygg laget av kokosmelk (og sikkert batterisyre eller noe..?). Men vi ble frarådet og drikke det,for i forrige bryllup døde alle som hadde drukket den samme greia.. jada :-/ Vi takket nei!
Hei så lenge!
Klem fra Ninapina
Monday, July 04, 2005
Hindu-bryllup
Så var tiden inne for å være gjest i et Hindu-bryllup her i Bangladesh! Majoriteten av befolkningen her er muslimer (ca 90 %), resten er Hinduer. Og det finnes også et fåtall Baptister og noen ”tribal groups” som har sine egne religioner.
Det var naboen til Sarah som fikk vite at det skulle være et bryllup i går. Han kjente ikke brudeparet, og det gjorde jo heller ikke vi. Men det er veldig stas å få utlendinger som gjester så vi var hjertelig velkommen :) Selve seremonien forgår på natten, og kl 22 kjørte vi avgårde. Vi ble fortalt at det var ca en mil utenfor Lalmonirhat – og det trodde vi på..! Yeah… hehe. Jeg burde begynne å lære nå! Men det var altså ca seks mil dit. Og det er ganske langt på smale gjørmete veier. For det begynte selvsagt å regne når vi kom dit. Først var vi hos brudgommen. Der var det tromming og dansing, og vi fikk ris å spise. Vi ventet der i ca to timer. Og med venting så mener jeg venting. Vi satt på noen stoler og ventet. Mens alle folkene i landsbyen sto rundt og så på oss ;) Jeg begynner å bli vant til det nå. Vi snakker og tuller litt med barna , men folk her i Bangladesh er ganske alvorlige. Det er ikke mye tøysing og latter.
Så kjørte vi videre til ”Brura”. Der sang damene og ”laget lyder”. Vi fikk se brura etter ca en time og hun bare gråt og gråt. Så forsvant hun igjen. Klokka var nå blitt ca to på natta. Brudgommen var borte, og vi ventet.. og ventet litt til. Så kom brudgommen, men da styrtregna det igjen så det hele ble utsatt. I tillegg kom sjåføren til oss og sa at vi kom ikke til å komme oss hjem før neste dag, pga at veiene var ødelagt. Jaaah. En av landsbybeboerne forbarmet seg over utlendingene som satt og duppet på stolene sine i regnet. Vi kunne få hvile i bambushytta hans. Og det er helt ubeskrivelig hvor deilig og trygt og fantastisk det var å komme under tak og legge seg på en hard sengebrisk! :) Vi var langt utenfor allfarvei, hos meget fattige mennesker. Men de var så snille og gode – og nysgjerrige, og ville så inderlig at vi skulle kose oss. De er veldig søte. Vi ble litt stressa av å måtte være der til neste dag, for det var ikke telefondekning der(!) Og jeg hadde bare sagt til de på kontoret at jeg skulle i et bryllup en plass i nærheta.. Så jeg lurte litt på hva de ville si når jeg ikke dukket opp på jobb, og heller ikke var mulig å nå på tlf.. (Men så fant vi ut at om vi gikk på baksida av hytta så fikk vi dekning) Man lærer hele livet, neste gang skal jeg huske få navnet på landsbyen vi drar til og gi ordentlig beskjed. (Severin Suveren på påskefjellet! ;)) i tilfelle vi blir flom-værfast og det ikke er telefondekning.
Hvertfall – vi fikk litt mer ris og noen søte melkeboller og lå inni i bambushytta og ventet.
Klokka kvart over fem begynte seremonien, og den varte i to timer. Det var kjempespennende. Vi fikk sitte inne i røkelsen og blomstene sammen med ”presten” og brudeparet. Og det var jo helt fantastisk. Man føler seg litt dum av og til, men man må jo også bare utnytte sjansen når man får den. Brude-jenta( ca 15 år?) gråt og gråt. Det er tradisjon. Denne dagen skal være forferdelig. Bruden spiser heller ikke på to dager før bryllupet så hun var rimelig ustø på beina. Bare for å nevne det så er de fleste bryllup her arrangerte, så gråten er nok en blanding av ekte fortvilelse og tradisjon..
Vi var tilbake litt over åtte, så jeg stakk hodet innom kontoret og sa jeg var nettopp kommet tilbake og at jeg gikk og la meg :)
Så i dag har jeg sovet og ikke vært særlig produktiv. Har spist en sjokolade (som jeg har spart på lenge) og drukket cola.
Hilsen Ninapina
Det var naboen til Sarah som fikk vite at det skulle være et bryllup i går. Han kjente ikke brudeparet, og det gjorde jo heller ikke vi. Men det er veldig stas å få utlendinger som gjester så vi var hjertelig velkommen :) Selve seremonien forgår på natten, og kl 22 kjørte vi avgårde. Vi ble fortalt at det var ca en mil utenfor Lalmonirhat – og det trodde vi på..! Yeah… hehe. Jeg burde begynne å lære nå! Men det var altså ca seks mil dit. Og det er ganske langt på smale gjørmete veier. For det begynte selvsagt å regne når vi kom dit. Først var vi hos brudgommen. Der var det tromming og dansing, og vi fikk ris å spise. Vi ventet der i ca to timer. Og med venting så mener jeg venting. Vi satt på noen stoler og ventet. Mens alle folkene i landsbyen sto rundt og så på oss ;) Jeg begynner å bli vant til det nå. Vi snakker og tuller litt med barna , men folk her i Bangladesh er ganske alvorlige. Det er ikke mye tøysing og latter.
Så kjørte vi videre til ”Brura”. Der sang damene og ”laget lyder”. Vi fikk se brura etter ca en time og hun bare gråt og gråt. Så forsvant hun igjen. Klokka var nå blitt ca to på natta. Brudgommen var borte, og vi ventet.. og ventet litt til. Så kom brudgommen, men da styrtregna det igjen så det hele ble utsatt. I tillegg kom sjåføren til oss og sa at vi kom ikke til å komme oss hjem før neste dag, pga at veiene var ødelagt. Jaaah. En av landsbybeboerne forbarmet seg over utlendingene som satt og duppet på stolene sine i regnet. Vi kunne få hvile i bambushytta hans. Og det er helt ubeskrivelig hvor deilig og trygt og fantastisk det var å komme under tak og legge seg på en hard sengebrisk! :) Vi var langt utenfor allfarvei, hos meget fattige mennesker. Men de var så snille og gode – og nysgjerrige, og ville så inderlig at vi skulle kose oss. De er veldig søte. Vi ble litt stressa av å måtte være der til neste dag, for det var ikke telefondekning der(!) Og jeg hadde bare sagt til de på kontoret at jeg skulle i et bryllup en plass i nærheta.. Så jeg lurte litt på hva de ville si når jeg ikke dukket opp på jobb, og heller ikke var mulig å nå på tlf.. (Men så fant vi ut at om vi gikk på baksida av hytta så fikk vi dekning) Man lærer hele livet, neste gang skal jeg huske få navnet på landsbyen vi drar til og gi ordentlig beskjed. (Severin Suveren på påskefjellet! ;)) i tilfelle vi blir flom-værfast og det ikke er telefondekning.
Hvertfall – vi fikk litt mer ris og noen søte melkeboller og lå inni i bambushytta og ventet.
Klokka kvart over fem begynte seremonien, og den varte i to timer. Det var kjempespennende. Vi fikk sitte inne i røkelsen og blomstene sammen med ”presten” og brudeparet. Og det var jo helt fantastisk. Man føler seg litt dum av og til, men man må jo også bare utnytte sjansen når man får den. Brude-jenta( ca 15 år?) gråt og gråt. Det er tradisjon. Denne dagen skal være forferdelig. Bruden spiser heller ikke på to dager før bryllupet så hun var rimelig ustø på beina. Bare for å nevne det så er de fleste bryllup her arrangerte, så gråten er nok en blanding av ekte fortvilelse og tradisjon..
Vi var tilbake litt over åtte, så jeg stakk hodet innom kontoret og sa jeg var nettopp kommet tilbake og at jeg gikk og la meg :)
Så i dag har jeg sovet og ikke vært særlig produktiv. Har spist en sjokolade (som jeg har spart på lenge) og drukket cola.
Hilsen Ninapina
Sunday, July 03, 2005
Busstur
Her i Bangladesh kan man aldri regne med at det man har planlagt blir noe av. Så turen til Tree-gardens er utsatt.. Men vi klager ikke :) For å ha det litt morsomt her i Bangla innebære det gjerne at man utsetter seg for livsfare. Men noen sjanser må man ta.. eh http://www.lonelyplanet.com/destinations/indian_subcontinent/bangladesh/get.htm Så vi hev oss på lokalbussen til Rangpur. Tok nesten 2 timer og vi satt på taket!! Johoo. Litt av et adrenalinkikk med tanke på veiene og tempoet de kjører i her.. Men vi hadde en snill sjåfør som bare kjørte litt fort, han passet godt på oss utlendingene. I Rangpur var vi på "Zoo" ("Djoo" på bangla-engelsk ;)
Ikveld skal vi være gjester Hindu bryllup. Det blir kanon! Selve seremonien starter i ett-to tia på natta og det er mye tromming og dansing :)
Håper alle har en finfin sommerferie! Merker det er stille på msn og mail nå i fellesferien :)
Klem fra meg
Ikveld skal vi være gjester Hindu bryllup. Det blir kanon! Selve seremonien starter i ett-to tia på natta og det er mye tromming og dansing :)
Håper alle har en finfin sommerferie! Merker det er stille på msn og mail nå i fellesferien :)
Klem fra meg











