Ja, nå er vi godt i gang med Hiv/Aids awareness week! Vi har hatt tre dager med undervisning av sex-workers. Første dagen var det litt labert oppmøte, kun 8 stk, men de var kjempefornøyd og kom tilbake dagen etterpå med mange av sine kollegaer! Så da kom det 28 stk. Og dagen etter 32 stk! Det faktum at de fikk 30 taka (3 kroner) og gratis lunsj var nok den utgjørende faktoren, og det hadde vi jo regnet med. Men de var også interessert i å høre om Aids, gonore og syfilis så da ble alle fornøyd :)

Søndags kveld hadde vi også show med folketeater og folkesang! Det kom masse folk og det var vellykket! Det eneste som vi er litt bekymret over er budskapet som kommer ut i disse teaterstykkene og sangene. For å få budskapet frem må de jo gjøre det så enkelt som mulig, men å si: ”Vil du dø? Nei? Da må du ikke få Aids, og det får du hvis du drar til utlandet!”.. er ikke akkurat den helt riktige fremstillingen av Hiv/Aids, så vi måtte ta oss en prat med gruppene som fremførte. De skal ha flere show når selve ”Martnan” begynner på onsdag. Det er jo et veldig alvorlig tema, men vi må bare le litt av menneskene og reaksjonene her nede. Kan ikke noe for det.. ;) Latter har vi funnet ut er det beste midlet for å holde humøret oppe når ting ikke skjer sånn som vi hadde tenkt oss..

Vi har også delt ut alle 1000 t-shats’ene. Og det kan jeg love var litt av en happening..!? Vi prøvde først å stoppe bilen og dele ut, men folk ble helt ville!! De ble som en mobb og var på tur å velte bilen. De reiv t-shats ut av hendene våre og gikk helt amok. Politiet kom fort, og de bruker jo ikke bare milde ord for å få folk unna, der går det i å slå folk med pinner/stokker (bataljon’er eller hva det heter..) Ikke så hyggelig, men resten gikk greit, vi måtte bare kjøre i 20 km i timen hele tiden og kaste ut t-shirts. De som fikk ble jo så glade, så på en måte føltes det godt. Målet er jo at de skal bruke t-skjortene og på den måten spre informasjon om Hiv/Aids. Vi hadde det gøy bakpå bilen, men det er rart med det at man sitter igjen med en trist følelse og på en måte et etisk dilemma. Vi ble på en måte ”guder” der vi delte ut t-skjorter til folk som ikke har råd til mat, vi hadde makten til å bestemme hvem som fikk, og det var vanskelig. Man har jo lyst å gi noe til alle…

Vi skulle ha trening i dag også, men det er holy-day. Muslimene satt oppe i hele natt og ba, og derfor er alt stengt i dag. De er litt morsomme når de sier midt i en samtale: ”I’m gonna pray to my god now, See you later!” :) Uansett, Sarah og jeg var egentlig glad for å ha en pausedag, vi er sånn passelig slitne… puh :)