Camps

Pakistan er et nydelig land! Det er høye fjell, nydelige farger og nydelige mennesker! Jeg kom frem til Islamabad forrige fredag, og etter det har alt gått i et forrykende tempo. Det er to mnd siden jordskjelvet, men tilstanden her er fortsatt akutt. Det kommer hundrevis med familier ned fra fjellene hver dag, som har gått langt og lenge. Organisasjonen NCA samarbeider med her nede CWS P/A har egne ”distribution teams” som går til fots langt opp i fjellene hver dag og finner familier som enda ikke har mottatt noen hjelp. De som bor i campene har fått rasjoner med mat, men enda er ikke telt, vann, sanitær, klær innen internasjonale standarder. Og det er kaldt, og de søte små barna løper rundt barbeint.. Lungebetennelse, diare, skabb er vanlig. Og mange har skader etter jordskjelvet som ikke er blitt sett på. Mange sliter med sterke psykiske reaksjoner etter skjelvet. Barn som ikke snakker, mødre som gråter, depresjoner… Barn og voksne forteller meg historiene sine som er helt tragiske.

Etter en dag i Islamabad ble jeg kjørt opp til Mansehra. Denne byen er ca 1 times kjøring fra Balakot, og de aller fleste organisasjoner som Unicef, UN-HCR, Unicef, Oxfam, Røde Kors etc etc som jobber i Balakot området har kontorer her. Byen Balakot ble helt knust etter jordskjelvet. De har restaurert en del av veiene så nå går det å kjøre dit. Det er vanskelig å forklare hvor ødelagt alt var. Man kan egentlig ikke se at det har vært en by der tidligere. Denne uken har jeg jobbet i en camp rett ved Balakot. Det bor ca. 1300 mennesker der, og er bare en av mange tusen camper rundt omkring. Jeg skal hovedsakelig ta med av vann, sanitær og hygiene og sørge for at forholdene er iflg. de standarder som er satt. Det som er situasjonen er imidlertid at de fleste camper er dårlig styrt, så man blir fort blandet inn i hele styringen av campen. Og det er et sammensurium av ting å tenke på. Hvem kommer med matrasjonene, hvordan fyller vi opp gassbrennerne, hvem setter opp gjerder og hvem graver avløp og søppel-ditch. Og ikke minst – hvem betaler…? Det er en helt utrolig spennende og givende jobb! Problemer og utfordringer hele veien, men, oh, sånn en glede når ting ordner seg og folkene blir glade og trygge. Varme blir de dog ikke enda. Det er utrolig vanskelig å finne en ordning med oppvarming av telt. Å sette inn ovner i teltene vil skape farlige situasjoner ettersom folk ikke vet hvordan de skal bruke de. I tillegg er ikke teltene laget for varmeovner. I går døde en familie på syv etter at teltet deres brente opp..

Jeg står opp kl halv sju, jobber til ti på kvelden, og er da så sliten at det er bare å stupe i seg. Men det er så verdt det! Får nok ikke oppdatert bloggen så ofte, men skal holde dere oppdatert. Send meg gjerne noen førjulshilsener :)


Stor klem fra Nina ute i den store ødelagte og vakre verden