Return process

Mine kjære kjære venner!!

Nå er det stor innstats og jobb med return process for å få folk til å flytte fra campene hjem til sine ødelagte hjem. Det er en vanskelig og vond prosess.. Folk har ingen hjem og gå til, landet og huset de bodde på er rast bort. Likevel blir de presset til å reise fra campene. Og dette er jo egentlig også riktig. De kan ikke bli boende i camper resten av sitt liv. Men det er ikke lett å være sammen med mennesker som gråter og er helt fortvilte for de må reise. Mange av de har sett et glimt av et bedre liv i campene. For det er jo et faktum at mange har hatt det bedre i campene enn de hadde det i sine hjem før jordskjelvet...

Return processen for meg er også startet! Og gjett om det er ei Nina som gleder seg veldig til å komme hjem nå :) Når jeg fikk flybilletten i hånden begynte jeg mentalt å reise hjem med en gang... Det er trist og dra også, jeg kommer til å savne alle, og de kommer til å savne meg. Jeg har hatt en skikkelig avskjedsfest hvor jeg ble pyntet opp som en ekte pakistansk brud§§!! Hoho, det var virkelig en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var superflau, men måtte bare stille opp. Dette var faktisk den største gleden jeg kunne gi de som holdt avskjedsfesten for meg :)

Jeg har vært med på mye siden sist. Har vært på assessment i Kaladakha. Dette er et beryktet tribal område hvor ingen lover og regler gjelder. Politi og regjering kommer ikke inn. Det er som no-mans land. En uke før vi var der ble en annen NGO skutt på så de måte bare dra med en gang. Men vi hadde noen gode lokale kontakter så vi fikk komme inn. Det var vakter med svære våpen og en veldidg spesiell opplevelse.. !

Forrige fredag var jeg jordmor. Vi kom til Maira camp på morgenen, og da hadde min spesielle venninne som var gravid fått veer. Jeg har vært hos denne jenta hver dag siden campen åpnet, og nå var tiden inne. Samtidig med henne fikk en annen dame veer, og hun var veldig syk. Vi hentet bilene våre i hu og hast og fikk kjørt de til sykehus begge to. To nydelige guttet ble født, og tante Nina var veldig glad. Men livet er ikke så enkelt her nede. Det er langt til sykehus, og to dager etter døde den ene lille gutten... Det er mange følelser og opplevelser å ta med seg herfra.

Jeg kommer til å savne Pakistan og menneskene her, men akkurat nå savner jeg dere og Norge. Kommer hjem sent 31 mars - Inchalla. Lørdag blir det forhåpentligvis en liten velkomstfest.. ;)

Stooor klem fra Ninapina