Manushmara Char
Hei igjen! Har dere savnet meg? :) Jeg har vært ute på en aldri så liten ”Field Trip” langt borte i vekkistan– faktisk helt på grensa til India.Vi reiste fra Lalmonirhat til Kurigram (tar ca en time). Så kjørte vi til Chilmari (en time til), og derfra tok vi båt, heretter kalt ”slow-boat” i tre timer ut til en Char. En Char er en sandbank som ligger i elven. Mange av disse sandbankene er ganske store, og det er mange av dem i elvene i området her. ”Char Areas” er de områdene som selvsagt blir hardest rammet av flommen her hvert år. Og det er ikke bare flom en gang.. Det kan være flom flere ganger under regntiden. Menneskene som bor her er de fattige og til de grader underernært (så tynne og små barn.. huff) De har ikke råd til å kjøpe seg jord på fastlandet, og ikke er det plass til dem i dette overbefolkede land heller..
Noen av Char’ene var nydelige nå. Så frodige, stille og vakre. Ingen biler, ingen strøm, ingen mobildekning.. Det var sjarmerende (og litt skummelt), og stunder hvor jeg følte meg som det siste hvite mennesket på jord.. Og det å sove i 35 varmegrader uten vifte var også en utfordring.. ;) Jeg har kjøpt meg en hånd-vifte til krisetilfeller. Så jeg lå og sov og viftet med vifta samtidig!
Det er vanskelig å forestille seg at noen av disse øyene blir fullstendig borte under flommen. Sandbankene forsvinner og bygges opp andre steder. Mange som bor der mister alt de eier, og må bygge alt opp igjen etterpå. Vi var innom mange steder hvor de hadde øvelser og undervisning. De innfødte er engasjerte, og ønsker å lære måter å berge livet og eiendelene sine på.
Denne turen var for å se hvordan det ser ut nå. Så skal jeg tilbake under flom perioden (jun-aug) å være med på redningsarbeid. Oppbygging av ”Flood-Shelters er allerede begynt. Det er ca 20 NGO’er som arbeider i området her, så det er mange som vil hjelpe!
Ellers er jeg blitt meget dyktig i kakkerlakk dreping! Knas og skuasch og splæsh. De er stoore! Og de kan fly. De biter visstnok ikke, men jeg vil ikke ha flere samboere (Geir og kjæresten er venner igjen! )
Og når det gjelder språk vansker, ja, se nøye på det ene bildet så skjønner du litt av frustrasjonen..! hoho! Jeg ler så jeg gråter :)
Noen av Char’ene var nydelige nå. Så frodige, stille og vakre. Ingen biler, ingen strøm, ingen mobildekning.. Det var sjarmerende (og litt skummelt), og stunder hvor jeg følte meg som det siste hvite mennesket på jord.. Og det å sove i 35 varmegrader uten vifte var også en utfordring.. ;) Jeg har kjøpt meg en hånd-vifte til krisetilfeller. Så jeg lå og sov og viftet med vifta samtidig!
Det er vanskelig å forestille seg at noen av disse øyene blir fullstendig borte under flommen. Sandbankene forsvinner og bygges opp andre steder. Mange som bor der mister alt de eier, og må bygge alt opp igjen etterpå. Vi var innom mange steder hvor de hadde øvelser og undervisning. De innfødte er engasjerte, og ønsker å lære måter å berge livet og eiendelene sine på.
Denne turen var for å se hvordan det ser ut nå. Så skal jeg tilbake under flom perioden (jun-aug) å være med på redningsarbeid. Oppbygging av ”Flood-Shelters er allerede begynt. Det er ca 20 NGO’er som arbeider i området her, så det er mange som vil hjelpe!
Ellers er jeg blitt meget dyktig i kakkerlakk dreping! Knas og skuasch og splæsh. De er stoore! Og de kan fly. De biter visstnok ikke, men jeg vil ikke ha flere samboere (Geir og kjæresten er venner igjen! )
Og når det gjelder språk vansker, ja, se nøye på det ene bildet så skjønner du litt av frustrasjonen..! hoho! Jeg ler så jeg gråter :)

1 Comments:
At 12:21 AM ,
Siri said...
Ja, fint å høre om Geir og at det ordner seg for han.
Fy flate går det ann å bo på en slik sandbanke??? Som forsvinner og dukker opp igjen et annet sted flere ganger i året. Ja, de har helt andre bekymringer der nede enn her oppe i det kalde nord.... Bra du er der for å prøve å hjelpe de litt!!!
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home