4.8 kbps

Hei!! :)

Da er jeg endelig paa et sted hvor internett faktisk er tilgjengelig! Juhuu! Jeg river meg i haaret og gir meg ikke i Lalmonirhat, men, internett linja har svikta meg totalt!! Derer skjonner kanskje at det er litt krise.. ;) Jeg faar kopla meg paa av saann ca et av 50 forsoek, da er linja paa hele fantastiske 4.8 kbps! Og jeg er paalogga i tre minutter, saa er det paan igjen.. Jeg har ikke helt begrep om hva 4.8 kbps er, men jeg vet at det er saaaakte!!
Jeg er naa paa vei til Dhaka. Der skal jeg paa et nettverksmoete i Fredskorpset Bangladesh. Det er bare deltakere fra Bangladesh, og meg, men det kommer noen fra Fredskorpset Norge og det synes jo jeg er veldig stas :) Da kan jeg vise meg frem i mine fine Salowar Kamis og briefe meg min lille bangla kunnskap. Jeg har forresten blitt litt flinkere, og har bestemt meg for at oktober blir hardcore banglalaerings mnd! Jeg kan mange ord, men er ikke akkurat saa veldig flink aa sette de sammen.. Men gjoer meg forstaett.

HIV/AIDS uka gikk videre meget bra! Vi var litt skuffet over oppmoetet paa rallyen - vi hadde innbilt oss at minst tusen mennesker skulle komme aa se pa bideshiene med papirhatter gaa i tog, men det kom bare 300.. Og de var alle skoleelver som vi "pressa" til aa komme.. hehe. Paa teater og folkesang forestillingene var det litt saa som saa med oppmoete ogsaa, noen dager meget bra, andre dager faa mennesker. Og siste kvelden var det nok folkesang oppi det stakkar hodet mitt. For aa si det helt aerlig hoeres det helt for j... ut. Men det er poppis her nede, og folk ler og faar bra kunnskap. Men herrejemini som de skraaler og broeler med skingrende stemmer.. trallala. Paa kvelden etter moerkets frembrudd hadde vi cinema-show - paa buss stasjonen, paa tog stasjonen og paa markedet. Det var sinnsykt kult. Saa masse folk - og akkurat den gruppen mennesker vi oensket skulle faa informasjon om HIV/AIDS (sex-workers, rickshaw-wallas, lastebil sjaafoerer, hjemloese osv)
Vi spurte folk hva de visste om HIV/AIDS foer showene, og noen trodde du kunne faa Aids av aa spise kald mat!! Den var ny.. ;)

Ikveld treffer jeg Hanne og Bjoernar igjen, det er to studenter fra Norge som skal vaere her i tre mnd. De har hatt sine foerste dager i Dhaka, storoeyde og sjokkerte. Og de gleder seg til aa komme opp i nord. Og jeg gleder meg til de kommer. Blir kos aa ha noen aa reise litt rundt med :) De skal selvsagt ikke bo i samme by som meg, men vi kommer nok til aa treffes endel likevel.

Idag tok jeg ogsaa farvel med SArah... Buhuuu. Men hun kommer tilbake i Januar, saa avskjeden ble ikke saa trist likevel. Vi har hatt mye moro sammen under denna Aids uka. Bangladeshere er rare, og vi ler og ler.. :)

Kjaere Tina og Lars har ogsaa meldt sin annkomst til Bangladesh i oktober!!! Jippi!!!! Det gleder jeg meg helt sinnsykt til! Driver aa planlegger hva jeg skal vise dem i dette landet som ikke har turisme og flotte ting aa se, men det er jo en opplevelse i seg selv og bare vaere her.
Koser meg her nede naa. Det var veldig godt aa komme hjem til Norge en tur, og naa flakser tia avgaarde. Alt er lettere og mer lystbetont!!

Allahafes!!!! (har skrevet i et forrykende tempo her naa saa tilgi meg skriveleifer :)

Ninapina

Sarah, Lovely og Nina 

Her begynner det � g� for seg.. 

Klar for utdeling av T-shats! Banner p� jeepen s�klart :)  

Shimu, Tanvir og Nina  

Ja, nå er vi godt i gang med Hiv/Aids awareness week! Vi har hatt tre dager med undervisning av sex-workers. Første dagen var det litt labert oppmøte, kun 8 stk, men de var kjempefornøyd og kom tilbake dagen etterpå med mange av sine kollegaer! Så da kom det 28 stk. Og dagen etter 32 stk! Det faktum at de fikk 30 taka (3 kroner) og gratis lunsj var nok den utgjørende faktoren, og det hadde vi jo regnet med. Men de var også interessert i å høre om Aids, gonore og syfilis så da ble alle fornøyd :)

Søndags kveld hadde vi også show med folketeater og folkesang! Det kom masse folk og det var vellykket! Det eneste som vi er litt bekymret over er budskapet som kommer ut i disse teaterstykkene og sangene. For å få budskapet frem må de jo gjøre det så enkelt som mulig, men å si: ”Vil du dø? Nei? Da må du ikke få Aids, og det får du hvis du drar til utlandet!”.. er ikke akkurat den helt riktige fremstillingen av Hiv/Aids, så vi måtte ta oss en prat med gruppene som fremførte. De skal ha flere show når selve ”Martnan” begynner på onsdag. Det er jo et veldig alvorlig tema, men vi må bare le litt av menneskene og reaksjonene her nede. Kan ikke noe for det.. ;) Latter har vi funnet ut er det beste midlet for å holde humøret oppe når ting ikke skjer sånn som vi hadde tenkt oss..

Vi har også delt ut alle 1000 t-shats’ene. Og det kan jeg love var litt av en happening..!? Vi prøvde først å stoppe bilen og dele ut, men folk ble helt ville!! De ble som en mobb og var på tur å velte bilen. De reiv t-shats ut av hendene våre og gikk helt amok. Politiet kom fort, og de bruker jo ikke bare milde ord for å få folk unna, der går det i å slå folk med pinner/stokker (bataljon’er eller hva det heter..) Ikke så hyggelig, men resten gikk greit, vi måtte bare kjøre i 20 km i timen hele tiden og kaste ut t-shirts. De som fikk ble jo så glade, så på en måte føltes det godt. Målet er jo at de skal bruke t-skjortene og på den måten spre informasjon om Hiv/Aids. Vi hadde det gøy bakpå bilen, men det er rart med det at man sitter igjen med en trist følelse og på en måte et etisk dilemma. Vi ble på en måte ”guder” der vi delte ut t-skjorter til folk som ikke har råd til mat, vi hadde makten til å bestemme hvem som fikk, og det var vanskelig. Man har jo lyst å gi noe til alle…

Vi skulle ha trening i dag også, men det er holy-day. Muslimene satt oppe i hele natt og ba, og derfor er alt stengt i dag. De er litt morsomme når de sier midt i en samtale: ”I’m gonna pray to my god now, See you later!” :) Uansett, Sarah og jeg var egentlig glad for å ha en pausedag, vi er sånn passelig slitne… puh :)

Summary

En liten oppsummering på prosjektet:

Vi har i dag hentet 1000 stk(!) t-shirts (her skrives det t-shat) i Rangpur. Det er maaange t-shats! Disse skal vi levere ut til alle mama’s (onkler) som sykler rundt på Rickshaws. Bak på ryggen står det informasjon om HIV/AIDS, hva det er, hvordan man kan få det og hvordan man skal beskytte seg (kondom er i fokus) Du ser ryggen til en Rickshaw-wallah godt når du homper av gårde på tur, så folk kommer til å lese det om de vil eller ikke ;)

Andre forberedelser:

20 stk Banners (5x1.5 m ca)

2000 papirhatter (til rally! Meget viktig)

Sikkert 100 meter med rødt silkebånd til å lage AIDS sløyfe

Ca 1500 sikkerhetsnåler

50 pene trykte invitasjoner m/ konvolutt

1000 informasjonsfoldere

Lørdag til tirsdag er det HIV/AIDS undervisning og info om seksuelt overførbare sykdommer som Gonore’ og Syfilis. Dette er de mest vanlige sykdommene her. Det som imidlertid er en merkelig situasjon når vi underviser er at vi ikke kan henvise ”sex-workers” til noen sted for å ta HIV-test. For det får man ikke gjort i Bangladesh…!
I morgen kommer programmet for selve ”Fair’en” som er fra onsdag til fredag på trykk i bloggen.

Nå skal jeg ha en liten tee-snake (”tea snacks”).

Kodahafes :)

Ham

Som et ledd i proteiner-i-kostholdet prosjektet mitt tok jeg jo med meg 4 bokser bereist skinke. Det som imidlertid gjør dette litt vanskelig er det faktum at muslimer ikke spiser gris. De har faktisk ikke lov til å spise det. Ikke spør helt hva som skjer hvis de spiser det, men det skjer hvertfall ikkeno hvis de ikke vet at de spiser det…! Bare for å klargjøre – jeg har (hadde) ikke tenkt å gi de pittsa eller no mat jeg har laget med skinke og si at det er kylling eller geit.. Selv om jeg har skikkelig lyst! Hehe ;) Jeg ganske dårlig å lyge, og jeg har skjønt at det ikke er kult hvis jeg tar skinka inn på kjøkkenet engang.. Jeg måtte jo da bekjenne mine skinkebokser til Zaki som er ”my landlord”. Han er meget avslappet i forhold til sin religion og går aldri i moskeen. Vi lo litt av hele skinka og han mente da at jeg faktisk bare må lyge og si at det er kylling – sånn ser kyllingen ut i Norge liksom.. hehe. Men jeg skal skynte meg å spise alt skjøl! Så jeg slipper å gå rundt med dårlig samvittighet for å forurense en grise-fri mage.. :)

Ellers fikk jeg i dag fortalt at alle nordmenn løper hele tiden! Vinter som sommer. Ikke stress-løper, men vi trener med jogging alle sammen!! Hver dag! Er ikke det bra.. Hoho! Han som fortalte det til alle som var på møtet i dag har vært i Norge noen mnd så han bør jo vite hva han snakker om..! Jeg fikk ikke sagt så mye, men det er umulig å ikke trekke litt på smilbåndene.. :)

De neste ukene kommer til å bli kjempemorsomme!! Idag har jeg og Sarah vært superaktive og lagt store planer for den kommende AIDS/HIV awareness week som vi skal ha neste uke. Vi har booka "micing" eller hvordan det nå skrives på engelsk.. Det er altså folk som sykler rundt på rickshaws med store høytalere og spiller et bånd som er tatt opp om når og hvor og hva som skal skje! Det er utrooolig høyt og irriterende egentlig.. men det er sånn man gjør for å opplyse om hva som skjer ;) Vi har også bestilt folk til å ordne "decorations". Dvs massse pynt og fjas som henges opp på området alt skal skje. Vi har fixet "banners" og "paperhats". Vi skal jo selvfølgelig ha en "rally" og som dere kanskje har fått med dere er papirhatter og bannenere veldig viktig! Vi har også invitert promonente gjester som politisjef, Deputy commisioner og Civil Surgeon..! Og de stiller opp! Kult. Vi har også blitt kjent med Shimu som er en av sex-workers. Hu ner ei nydelig jente som er ca 20 år. Hun skal være med på opplæring av de rundt 600(!) sex-workers som er her i byen... Vi ble overrasket av å vite at det er så mange.. De er veldig imøtekommende og vil gjerne snakke med oss. De er ikke mye verdt i samfunnet her, så de setter pris på noen som anerkjenner de for de søte jentene de er, som ikke har så mange andre muligheter. Vi har også vært i slum-området - Sahajon colony. Der skal det være egen oppvisning med Folksong/teathre.

Har også vært dårllig i magen (ikke helt uventet) og har det ellers bare bra :)

Hei og hå!

Bangladesh!

Hei bloggen min og vennene mine!

Etter en deilig ferie hjemme i vaart kjaere land er jeg (nesten) igang igjen her nede i Bangladesh! Kom ned hit igaar morges, etter en straalende tur med BA (som jeg ikke liker by the way..!). Det var godt aa kunne reise ned hit igjen med en mage full av god mat og drikke og ikkeno stress i hodet! :) Det er forresten dritgodt med Bloodymary paa fly! Bare en da.. Det var rimelig stor forskjell fra naar jeg reiste ned hit i Mars. Da var jeg saa stressa at jeg ikke visste hva jeg het engang.. Denna gangen gikk pakking og forberedelser gikk unna paa et par timer paa tirsdagskvelden. Har kjoept “norske” gaver til folket her nede, det hoerer jo med. Kofferten var pakka med ostehoevler, kakespader, noen smaa reinsdyr og samefigurer og noen eksellente noekkelringer med det norske flagg og termometer!! Johoo saa kult. Har delt ut mine foerste noekkelringer til de jeg maa holde meg litt inne med, og de falt godt i smak ;) Har ogsaa med fine krus med bilder av reinsdyr, elg, rype og moltebaer. Oh vakre fjell of fjorder!

Til meg sjoel har jeg unnet meg piffikrydder, kanel, fire bokser bogskinke (som foroevring har reist verden rundt paa seilbaaten Saftsuse..!), to danskepoelser fra REMA og noen bokser makrellitomat. Maa ikke glemme tre store poser med “Soeppeldynga”! :) Og seffern 15 bokser snus.. hehe.

Ble moett med samme mas og kjas som sist paa flyplassen, men svarer man med noen setninger Bangla skjoenner folk at du ikke lar deg lure saa lett og da gaar de. Likevel er det noen som kommer bort (hovedsaklig menn som ikke akurat ser ut som noen fruktfat..!) og spoer hvor du er fra, hva du heter og om vi skal vaere venner og om de kan faa telefonnr mitt.. hello!? Jeg er blitt flink til aa overse og late som jeg ikke skjoenner hva de snakker om.. De foerste gangene fikk man litt daarlig samvittighet nesten, men naar man vet at kulturen er at menn ikke “har lov” aa gaa frem til fremmede kvinner koster det meg ikke mye aa sende de et litt stygt blikk. Hoeres kanskje slemt ut, men det er saann det er. Det var imidlertid veldig hyggelig aa moete de snille menneskene som jobber i RDRS! De hadde savnet meg og det er jo hyggelig aa hoere. Saa de hadde laget en spesial-lunch til meg som besto av potetmos, loek og litt chili – og geitekjoett med bein..! Knakk neste tanna da jeg hugga innpaa uten aa vite at det laa “lekkert” geitekjoett inni der.. Ugg. Haapet om at jeg skal begynne aa spise kjoett her nede er ute igjen! Har med proteinpulver (uten anabole proteiner..! ;) som skal passe paa at ikke alle mine handballmuskler forsvinner. Forresten, de er visst allerede forsvunnet.. :-/

Har faatt litt info om bombingen som var her nede. Og det sies at det var over 500 bomber!! Av forskjellig stoerrelse spredt over hele landet. Og det som ikke var saa hyggelig var at mange av bombene var plassert i kristne kirker og hindu-templer... Ikke alle som vil si saa mye til meg, de bare sier at situasjonen er spent i landet. Men noen er litt mer aapne. Mange av muslimene her har sterke reaksjoner paa islamsk fundamentalisme og er fortvilte. De sier faktisk selv at islam kommer til aa oedelegge verden..! Jeg proever aa la Allah og de andre ekstremistene ligge i langt bak i hodet saa lenge de ikke bomber meg! Jeg er her for aa faa folk paa dass.. hehe.

Har det ellers bare fint fint, og gleder meg til aa sette igang med jobben igjen! Tror de seks siste mnd kommer til aa suse avgaarde.

Allahafes (som det heter paa arabisk)

Kyss, klapp og klem fra Ninapina-Bablee ;)