4.8 kbps

Hei!! :)

Da er jeg endelig paa et sted hvor internett faktisk er tilgjengelig! Juhuu! Jeg river meg i haaret og gir meg ikke i Lalmonirhat, men, internett linja har svikta meg totalt!! Derer skjonner kanskje at det er litt krise.. ;) Jeg faar kopla meg paa av saann ca et av 50 forsoek, da er linja paa hele fantastiske 4.8 kbps! Og jeg er paalogga i tre minutter, saa er det paan igjen.. Jeg har ikke helt begrep om hva 4.8 kbps er, men jeg vet at det er saaaakte!!
Jeg er naa paa vei til Dhaka. Der skal jeg paa et nettverksmoete i Fredskorpset Bangladesh. Det er bare deltakere fra Bangladesh, og meg, men det kommer noen fra Fredskorpset Norge og det synes jo jeg er veldig stas :) Da kan jeg vise meg frem i mine fine Salowar Kamis og briefe meg min lille bangla kunnskap. Jeg har forresten blitt litt flinkere, og har bestemt meg for at oktober blir hardcore banglalaerings mnd! Jeg kan mange ord, men er ikke akkurat saa veldig flink aa sette de sammen.. Men gjoer meg forstaett.

HIV/AIDS uka gikk videre meget bra! Vi var litt skuffet over oppmoetet paa rallyen - vi hadde innbilt oss at minst tusen mennesker skulle komme aa se pa bideshiene med papirhatter gaa i tog, men det kom bare 300.. Og de var alle skoleelver som vi "pressa" til aa komme.. hehe. Paa teater og folkesang forestillingene var det litt saa som saa med oppmoete ogsaa, noen dager meget bra, andre dager faa mennesker. Og siste kvelden var det nok folkesang oppi det stakkar hodet mitt. For aa si det helt aerlig hoeres det helt for j... ut. Men det er poppis her nede, og folk ler og faar bra kunnskap. Men herrejemini som de skraaler og broeler med skingrende stemmer.. trallala. Paa kvelden etter moerkets frembrudd hadde vi cinema-show - paa buss stasjonen, paa tog stasjonen og paa markedet. Det var sinnsykt kult. Saa masse folk - og akkurat den gruppen mennesker vi oensket skulle faa informasjon om HIV/AIDS (sex-workers, rickshaw-wallas, lastebil sjaafoerer, hjemloese osv)
Vi spurte folk hva de visste om HIV/AIDS foer showene, og noen trodde du kunne faa Aids av aa spise kald mat!! Den var ny.. ;)

Ikveld treffer jeg Hanne og Bjoernar igjen, det er to studenter fra Norge som skal vaere her i tre mnd. De har hatt sine foerste dager i Dhaka, storoeyde og sjokkerte. Og de gleder seg til aa komme opp i nord. Og jeg gleder meg til de kommer. Blir kos aa ha noen aa reise litt rundt med :) De skal selvsagt ikke bo i samme by som meg, men vi kommer nok til aa treffes endel likevel.

Idag tok jeg ogsaa farvel med SArah... Buhuuu. Men hun kommer tilbake i Januar, saa avskjeden ble ikke saa trist likevel. Vi har hatt mye moro sammen under denna Aids uka. Bangladeshere er rare, og vi ler og ler.. :)

Kjaere Tina og Lars har ogsaa meldt sin annkomst til Bangladesh i oktober!!! Jippi!!!! Det gleder jeg meg helt sinnsykt til! Driver aa planlegger hva jeg skal vise dem i dette landet som ikke har turisme og flotte ting aa se, men det er jo en opplevelse i seg selv og bare vaere her.
Koser meg her nede naa. Det var veldig godt aa komme hjem til Norge en tur, og naa flakser tia avgaarde. Alt er lettere og mer lystbetont!!

Allahafes!!!! (har skrevet i et forrykende tempo her naa saa tilgi meg skriveleifer :)

Ninapina