Romjul i Pakistan

Etter to dager med tv-titting og ambassade besøk var det tilbake til felten og teltlivet. Og det må jeg jo bare nevne at den lille teltcampen vi bor i er bare så koselig! Kaldt og vindfullt, og langt til et iskaldt toalett, men skikkelig koselig! :) Tilogmed de to pakistanske jentene Nadia og Sumeira som er med i teamet og bor her 4 netter i uka storkoser seg. Dette er jo som et lite eventyr for dem – å bo og jobbe sammen med utlendinger og ikke minst menn..! De er så søte og flinke, men det kan merkes at de ikke har allverdens av livserfaring. Jeg er ”mammaen” deres her, og de spør om lov for alt. De er ikke vant til å ta egne avgjørelser, broren og pappaen deres har gjort det hele livet deres, fra små detaljer til hvilke øredobber de får lov til å gå med, til større ting som hvem de kan være venner med.
Disse to jentene er også kristne, noe som er sjeldent her i Pakistan. Men det var nok grunnen til at de etter mye om og men fikk tillatelse til å jobbe sammen med meg, forustatt at jeg er sammen med de hele tiden ;)

Jula og romjula har ellers vært preget av ganske så mange jordskjelv, ”aftershock” som vi sier her. Og flere av de har vært ganske så kraftige. Det ene 1.juledag i Islamabad. Jeg var i 3. etg på hotellet og så begynte det å riste både sidelengs og oppned. Var på vei ut døra sånn passelig i evakueringstilstand, men så vet jeg jo at det verste man gjør er egentlig å gå i trapper, så da var det bare å huke seg ned ved siden av senga til det gav seg. Det som er merkelig er at det rister godt i hodet en god stund etter at skjelvet har gitt seg. I natt var det flere kraftige skjelv etter hverandre, man våkner brått, men så lenge man ligger i et telt er man jo relativt trygg, så jeg sovna igjen. Det som er faren er imidlertid ”landslides” som det er mye av her. Og teltcampen vår ligger nydelig til på toppen av et fjell... Vi kjører også bil her i ca 3 timer til sammen hver dag, på seriøst skrøpelige veier. Man må hele tiden kikke litt oppover hvis det har vært et lite skjelv for å se etter ”landslides”. Litt skummelt av og til, men man blir faktisk vant til det. En del av spenninga med å være her :)

Jobben er kjempespennende, og jeg stortrives. Eneste er at det er vanskelig å få tak i flere jenter til å jobbe. Men vi gjør det vi kan, og det går bra. Det er ganske rart når man er i campene, man ser alle disse familiene og barna som er så skittne og slitne, og samtidig så utrolig søte. Det rører virkelig hjertet. Det er en utrolig glede og god følelse å være her og jobbe med de. Jeg ser for meg at en del av venninnene mine og mamma hadde hatt problemer med å holde tårene tilbake hvis de hadde vært her.. I den ene campen er det en liten gutt som er stum, han synes det er veldig morsomt med oss jentene og følger oss overalt. Man må bare snufse litt når man kommer i bilen igjen. Men man blir vant til det, jeg vil ikke si at man hardner, men man begynner fort å tenke veldig praktisk og prøver å finne gode løsninger.

Tenker på alle hjemme, og må jo innrømme at jeg nå i romjula har lukket øynene og sett for meg ribbe og pinnekjøtt og fenalår og masse digg.. hehe. Her har de imidlertid KitKat sjokolader, og jeg har nettopp kjøpt meg en hel kartong! :)

Naturen her er nyyydelig! Spektakulær heter det vel på fint :) Skal prøve å sette inn noen bilder:



Fortsatt god jul mine venner!!!

Klem fra Ninapina

God Jul

Heia!

Her kommer en siste lille oppdatering før jul :)
Reiser til Islamabad i morgen for å feire jul i senga på et fisefint hotell. Det skal bli deilig med noen dager avbrekk.
Vi er i full gang i flere camper. Og det er utrolig motiverende å jobbe når man med en gang ser resultater av det man gjør. I den ene campen vi jobber var forholdene helt forferdelige. Ingen brukte latriner og det så bare ikke ut. Etter noen møter og samtaler med folk i campen fant vi ut at det var to kaster som holdt til i samme camp. Og dette var også grunnen til alle problemer. De ville/kunne ikke ha noe med hverandre og gjøre, og det betyr også at de ikke kan bruke samme latriner. Etter et kjapt tenke minutt reiste vi til bazar og kjøpte maling og pensler. Så samlet vi kvinnene og forklarte at de latrinene som vi malte i rødt tilhørte den ene kasten, og de vi malte hvit tilhørte den andre kasten. Trakk opp et plastgjerde mellom delene og så var alt i orden. Det er ikke alltid at det skal så mye til. Men de trenger litt hjelp til å finne løsninger.. Etterpå fikk jeg hendene fulle med å vaske maling av alle de ufattelig søte nusselige skitne barna som selvfølgelig også skulle male.. :) Det er så givende og koselig å jobbe så nært sammen med de som er rammet av katastrofen. Jeg lærer mye om livet, latriner, vannledninger og maling :) Ellers bestiller jeg mye utstyr som mangler (10 000 vis av såper, bøtter, vannkanner osv) og skal deles ut, og folk er helt krakilske.. Det er litt av en utfordring å dele ut både mat og ting og tang. Men Pakistan Army hjelper til, og det gjør det hele lettere.

Har ikke hatt tid å tenke på at det er jul så det er ikke så ille faktisk å ikke være hjemme i Solsvingen i Bardu. Men det er spørs om det ikke kommer en hjemlengsel bølge på julaften.. Snufs.
Tenker på dere og ønsker alle ei kjempefin jul og et godt nytt år!!!

Klem fra Ninapina i Pakistan

Hei mine venner.
En liten oppdatering fra Pakistan :)
Det er alvorlig mye å ta tak i her, så jeg må innrømme at hjernen min kopler fullstendig ut når jeg kommer tilbake til gjestehuset kl ni på kvelden. Beklager at jeg ikke har tid til å oppdatere mer. Opplever utrolig mye her, både triste og fine ting.
Jeg har nå fått et team å ta meg av. Snille, hardt arbeidene folk, men jeg kjenner også ansvaret som ramler hardt på skuldrene. De som er i teamet er forholdsvis uerfarne og krever oppfølging og støtte hele tiden. Etter hvert blir de nok litt mer selvstendige :) Møter så mange fine mennesker og jobben er utrolig flott!!
Håper alle har fått litt julestemning! Jeg skal få litt julemat 1. juledag hos ambassadøren.. Ohoooj som jeg gleder meg. Håper det er ribbe, og pinnekjøtt og kålerabistappe! Medisterkaker klarer jeg meg uten ;)
Klem fra Ninapina

Teltliv 

Hva finner man ikke p� for � f� latrinene til � se litt bedre ut :)  

Wat/san teamet i Pakistan 

Den norske teltcampen i Chatter Plain 

6,7

INatt kl tre braka det til og hele huset rista og jeg holdt seriøst på å trille ut av senga. Det var kraftige saker.. Det var bare å pile ut i ei sinnsyk fart barneint og uten briller. Ble ganske skremt, men tror de som opplevde det store skjelvet hadde det litt verre. Skrekken sitter godt i kroppen deres.. Men det gikk bra. Jordskjelvet målte 6,7 på richters skala.

Har også vært et par netter i NCA-teltcampen der jeg kommer til å tilbringe mesteparten av nettene. KOselige ingeniører fra Norge, grilla hel sau, fikk en liten tår å varme meg på og holdt på å fryse beina av meg på natta ;)

Ellers høyt tempo og mange utfordringer. Kommer nok hjem med et par jordskjelvrynker rundt øynene, men det er verdt det :)

Gratulerer med dagen til Lars-Emil bror!!! :)

Klem Ninapina

Camps

Pakistan er et nydelig land! Det er høye fjell, nydelige farger og nydelige mennesker! Jeg kom frem til Islamabad forrige fredag, og etter det har alt gått i et forrykende tempo. Det er to mnd siden jordskjelvet, men tilstanden her er fortsatt akutt. Det kommer hundrevis med familier ned fra fjellene hver dag, som har gått langt og lenge. Organisasjonen NCA samarbeider med her nede CWS P/A har egne ”distribution teams” som går til fots langt opp i fjellene hver dag og finner familier som enda ikke har mottatt noen hjelp. De som bor i campene har fått rasjoner med mat, men enda er ikke telt, vann, sanitær, klær innen internasjonale standarder. Og det er kaldt, og de søte små barna løper rundt barbeint.. Lungebetennelse, diare, skabb er vanlig. Og mange har skader etter jordskjelvet som ikke er blitt sett på. Mange sliter med sterke psykiske reaksjoner etter skjelvet. Barn som ikke snakker, mødre som gråter, depresjoner… Barn og voksne forteller meg historiene sine som er helt tragiske.

Etter en dag i Islamabad ble jeg kjørt opp til Mansehra. Denne byen er ca 1 times kjøring fra Balakot, og de aller fleste organisasjoner som Unicef, UN-HCR, Unicef, Oxfam, Røde Kors etc etc som jobber i Balakot området har kontorer her. Byen Balakot ble helt knust etter jordskjelvet. De har restaurert en del av veiene så nå går det å kjøre dit. Det er vanskelig å forklare hvor ødelagt alt var. Man kan egentlig ikke se at det har vært en by der tidligere. Denne uken har jeg jobbet i en camp rett ved Balakot. Det bor ca. 1300 mennesker der, og er bare en av mange tusen camper rundt omkring. Jeg skal hovedsakelig ta med av vann, sanitær og hygiene og sørge for at forholdene er iflg. de standarder som er satt. Det som er situasjonen er imidlertid at de fleste camper er dårlig styrt, så man blir fort blandet inn i hele styringen av campen. Og det er et sammensurium av ting å tenke på. Hvem kommer med matrasjonene, hvordan fyller vi opp gassbrennerne, hvem setter opp gjerder og hvem graver avløp og søppel-ditch. Og ikke minst – hvem betaler…? Det er en helt utrolig spennende og givende jobb! Problemer og utfordringer hele veien, men, oh, sånn en glede når ting ordner seg og folkene blir glade og trygge. Varme blir de dog ikke enda. Det er utrolig vanskelig å finne en ordning med oppvarming av telt. Å sette inn ovner i teltene vil skape farlige situasjoner ettersom folk ikke vet hvordan de skal bruke de. I tillegg er ikke teltene laget for varmeovner. I går døde en familie på syv etter at teltet deres brente opp..

Jeg står opp kl halv sju, jobber til ti på kvelden, og er da så sliten at det er bare å stupe i seg. Men det er så verdt det! Får nok ikke oppdatert bloggen så ofte, men skal holde dere oppdatert. Send meg gjerne noen førjulshilsener :)


Stor klem fra Nina ute i den store ødelagte og vakre verden

Earthquke-05 

Balakot 

Shohal Najaf Camp 

Blue

Dere er fortsatt inne i Ninapinas boble! Foelte det var paa tide med litt fornyelse i bloggen ettersom jeg skal ut paa nytt oppdrag :)
Reiser til Karachi og Islamabad i morgen. Blir der for orientering i et par dager, saa reiser jeg til Balakot. Jeg leser nyheter saa det holder, og forbereder meg paa snoe og kaldt vaer.Det er god internett-tilkopling paa feltkontoret, saa skal holde bloggen oppdatert.
Kodahafez N.

Bay of Bengal!
Nyydelige stender. Vi plaska og svoemte, selvsagt med alle klaerne paa her i allah's land.. ;), men deilig var det likevel. Og vi toerka fort i sola etterpaa. Verre var det med oerer og haar som var fullt av gjoerme og skit etter aa ha bada og vassa i smaa kanaler inni jungelen. Mest redd var vi for blod-igler, men har ikke funnet noen paa meg enda :)

MS Bhela! Her sov vi, spiste vi, spilte kort, fikk tusenvis av myggstikk og tok en varmende taar paa kvelden ;)

Litt langt unna dette bildet, men her ser dere "Mangrove forest". Ser ut som noen har fresa over med ei motorsag eller noe paa nedsiden av traerne, men det er da pga tidevannet at greiner og blader vokser sann. Ganske kult :)

Sundarbans!
Spennende jungelsafari inni smale kanaler med alligatorer og aper og slanger og tigerspor.. ;) Her er kl 0600 paa morgenen bare for aa ha nevnt det :)

Shopping paa Banga Bazar. Jublende billig! Maaange gutter som ville dra oss med rundt overalt for en slant penger. Litt slitsomt, men de var ogsaa til god hjelp for det var saa stort og uoversiktlig der saa vi hadde slitt med aa finne frem.. Jeg ville proeve den ene buksa, greia var bare at det ikke finnes proeverom. Men da dro de bare ned hele porten foran butikken saa jeg og Hanne fikk proeve bukser i fred :)